Bokmålsordboka
spott 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spott | spotten | spotter | spottene |
Opphav
norrønt spottr m, spott nøytrumBetydning og bruk
spottende ord, mine, hån
Eksempel
- bli utsatt for latter og spott;
- gå der til spott og spe