Avansert søk

135 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

utrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å rope ut, kortvarig rop
Eksempel
  • komme med et forbauset utrop

utrope

verb

Betydning og bruk

  1. kalle til verdighet, proklamere
    Eksempel
    • utrope en til konge
  2. foreldet: kunngjøre, gjøre alminnelig kjent
  3. foreldet: kalle ut, rope ut

himmel og hav!

Betydning og bruk

utrop som betegner overraskelse;
Sjå: hav
Eksempel
  • himmel og hav for et vær!

sannelig min hatt!

Betydning og bruk

utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
Sjå: hatt
Eksempel
  • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
  • sannelig min hatt, der kommer de

gud bedre

Betydning og bruk

Sjå: bedre, gud
  1. brukt i utrop
    Eksempel
    • gud bedre oss for et vær;
    • gud bedre for en artist hun er
  2. sant å si;
    oppriktig talt
    Eksempel
    • det får en da gud bedre finne ut av selv

knask eller knep

Betydning og bruk

utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker;
Se: knask, knep
Eksempel
  • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep

utropstegn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

grafisk tegn (!) som markerer utrop, påbud, ønske, tiltale, hilsen og annet

utropsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er vanlig i utrop, interjeksjon
Eksempel
  • utropsord som ‘au’, ‘fy’, ‘huff’

prosit, prositt

interjeksjon

Opphav

av latin prodesse ‘må det være til nytte’

Betydning og bruk

utrop til en som nyser

Jesus

egennavn

Betydning og bruk

  1. i kristen tro: navnet på personen som er utgangspunkt for kristendommen
    Eksempel
    • Jesus fra Nasaret;
    • den bibelske Jesus;
    • Betlehem var Jesu fødeby;
    • Jesu død og oppstandelse
  2. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse, frustrasjon, sinne eller lignende
    Eksempel
    • Jesus! Du skremte meg!
    • Herre Jesus! Hva driver dere med?

Nynorskordboka 72 oppslagsord

utrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å rope ut;
    kort rop
    Døme
    • kome med eit forskrekka utrop
  2. Døme
    • kome i utrop

knask eller knep

Tyding og bruk

utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar;
Sjå: knask, knep
Døme
  • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?

hopp i havet!

Tyding og bruk

utrop som viser overrasking;
Sjå: hav
Døme
  • hopp i havet for eit torevêr!

himmel og hav!

Tyding og bruk

utrop som viser overrasking;
Sjå: hav
Døme
  • himmel og hav for eit vêr!

herre min hatt!

Tyding og bruk

utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking;
Sjå: hatt

sanneleg min hatt!

Tyding og bruk

utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking;
Sjå: hatt

gud betre

Tyding og bruk

Sjå: betre, gud
  1. brukt i utrop
    Døme
    • gud betre oss for eit vêr;
    • gud betre for ei herleg tid
  2. sant å seie;
    ærleg talt
    Døme
    • det er nok slik fatt, gud betre

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

marsj 2

interjeksjon

Opphav

frå fransk , av marcher ‘marsjere’

Tyding og bruk

  1. i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
    Døme
    • framover marsj!
    • på staden marsj!
  2. gå!
    Døme
    • marsj i seng!