Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

utrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å rope ut;
kort rop
Eksempel
- komme med et forbauset utrop
bud (3) på auksjon

Artikkelside

utrope

verb

Betydning og bruk

kunngjøre, proklamere
Eksempel
- utrope noen til konge
peke ut;
kåre
Eksempel
- utrope vinneren;
- bli utropt som en av finalistene
- brukt som adjektiv:
  den utropte vinneren

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

lett å omgås med;
lydig
Eksempel
- være snill og medgjørlig;
- vær nå snill gutt!
- en snill hest
god, kjærlig
Eksempel
- en snill og omsorgsfull far
- brukt som adverb:
  det var snilt gjort
gavmild
Eksempel
- få noe av en snill onkel
vennlig, forekommende
Eksempel
- snille og hjelpsomme naboer;
- vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
i utrop:
Eksempel
- men snille deg, det kan da ikke du noe for!
- skjenk i kaffe, er du snill!

Faste uttrykk

vær så snill
brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
til forskjell fra vær så god
kan jeg få litt vann, vær så snill?

Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkes
Eksempel
- snakke sammen;
- snakke med hverandre;
- snakke på vegne av flere;
- snakke om andre ting;
- det er ikke noe å snakke om;
- vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
- snakke i ett kjør;
- snakke seg fra noe;
- han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
- barnet kunne ikke snakke ennå;
- snakke rent;
- snakke russisk
drøfte
Eksempel
- snakke forretninger
sladre
Eksempel
- de snakket om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
- snakk om flaks!
- du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

snakke bort
bagatellisere (en sak eller et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
- henvende seg til
  politikeren snakker til hele landet
- irettesette
  det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd

Artikkelside

gud bedre

Betydning og bruk

Se: bedre, gud

brukt i utrop
Eksempel
- gud bedre oss for et vær;
- gud bedre for en artist hun er
sant å si;
oppriktig talt
Eksempel
- det får en da gud bedre finne ut av selv

Artikkelside

tjo

interjeksjon

Betydning og bruk

utrop som uttrykker livsglede

Eksempel

tjo hei!

brukt som substantiv:
- på festen ble det mye tjo og hei

Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
deretter (1), etterpå
Eksempel
- først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
- da jula kom, så satte kulda inn;
- først til Bodø, så til Tromsø;
- så var det det ene og så det andre;
- så en dag ringte det på døra
som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
dermed, altså (1)
Eksempel
- så er den saken avgjort;
- hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
- ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
- når du ikke vil, så må du;
- kom hit, så skal du få se;
- så er den saken avgjort
i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
Eksempel
- det er ikke så lite;
- de brukte så altfor lang tid;
- det er ikke så sikkert;
- jeg har det ikke så verst;
- du tar så skammelig feil;
- det har du så evig rett i;
- nei, så sørgelig!
- det er ikke så nøye;
- jeg sier så mange takk;
- folk sier så mye;
- det var så vakkert vær;
- vi ses ikke så ofte;
- ble du så redd?
- de er pokker så lure;
- tre ganger så mange;
- dobbelt så stor;
- så stor som du er, burde du vite bedre;
- skrik ikke så høyt!
i større grad enn forventet
Eksempel
- jeg er så dum!
- au, det svir så;
- det blåser så ute i dag;
- den koster så mye
på den eller den måten;
slik (4)
Eksempel
- én vil ha det så, en annen så;
- var det så du sa?
- de sier så;
- om jeg må si det så;
- det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
- nei, nei, ikke så;
- så må du gjøre
i tillegg;
dessuten, dertil (2)
Eksempel
- grønnsaker er godt, og så er det sunt;
- hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
som refererer til noe tidligere;
dette, slik
Eksempel
- de sier så;
- var det så du tenkte å gjøre det?
- i så fall
brukt forsterkende;
enn (3, 3)
Eksempel
- hvor en så kommer;
- han lover hva det så skal være
brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
Eksempel
- så, du har ikke kjennskap til dette?
- så, du vil ikke?
brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
sånn (6)
Eksempel
- så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

om så bare
i det minste
du må komme inn, om så bare et kvarter;
du må spise litt, om så bare et knekkebrød
om så er
hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
vi kan begynne i morgen, om så er
så der
ikke særlig bra;
så som så
været var så der hele ferien
så lenge
- inntil videre;
  foreløpig (1)
  du kan vente her så lenge
- brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
  ha det bra så lenge!
så som
brukt foran oppregning: som, for eksempel
strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
så som så
ikke særlig bra
eksamen gikk så som så
så visst
uten tvil;
visselig
så visst kan hun svømme;
jeg er så visst ikke den første som sier dette
så, så
brukt for å roe ned eller trøste
så, så, dette ordner seg

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

hva slags
Eksempel
- hvilke problemer tror du vil oppstå?
- nå vet du hvilke interesser som står på spill
hva for en eller et av et bestemt antall
Eksempel
- hvilket skonummer bruker han?
brukt i utrop
Eksempel
- hvilken dag!
innleder en leddsetning: hva for en eller et
Eksempel
- hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
- jeg spør hvilket skonummer han bruker;
- du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!

Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

utrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rope ut;
kort rop
Døme
- kome med eit forskrekka utrop
bod (3) på auksjon

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

god å omgåast med;
lydig
Døme
- vere snill og medgjerleg;
- ver snill no, gut!
- ein snill hund
god, kjærleg
Døme
- ei snill og omsorgsfull mor
- brukt som adverb:
  det var snilt gjort
gjevmild
Døme
- få noko av ein snill onkel
hjelpsam, venleg
Døme
- snille grannar;
- vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
i utrop:
Døme
- snille deg, det treng du ikkje gjere!
- slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

ver så snill
brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
til skilnad frå ver så god
kan eg få litt vatn, ver så snill?

Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

prate, samtale;
jamfør snakkast
Døme
- snakke saman;
- snakke med kvarandre;
- snakke på vegner av fleire;
- det er ikkje noko å snakke om;
- vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
- snakke i eit køyr;
- snakke seg frå noko;
- ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
- barnet kunne ikkje snakka enno;
- snakke russisk;
- snakke høgt
drøfte
Døme
- snakke forretningar
sladre
Døme
- dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
- snakk om flaks!
- du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
- vende seg til
  politikaren snakkar til heile landet
- irettesetje
  det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd

Artikkelside

tjo 2

interjeksjon

Tyding og bruk

utrop som uttrykkjer livsglede

Døme

tjo hei!

brukt som substantiv:
- under karnevalet var det mykje tjo og hei

Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
deretter (1), etterpå
Døme
- først stod dei opp, så åt dei frukost;
- han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
- først Berlin, så til Paris;
- da han kom inn, så ringde telefonen;
- så ein dag dukka dei opp;
- så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
dermed, altså (1)
Døme
- han drog, så var det berre ho igjen;
- hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
- kom hit, så skal du sjå;
- viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
- når du ikkje vil, så må du;
- så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
- kjolen er så stor at ho druknar i han;
- dobbelt så stor som dei andre;
- så fager og ung han er;
- nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
- det er ikkje så sikkert;
- dobbelt så stor;
- vi treffest ikkje så ofte;
- han er så redd;
- ikkje så verst;
- det er ikkje så nøye;
- ha det så godt;
- så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
- så dum du er;
- au, det svir så!
- kvar har du vore så lenge?
på den eller den måten;
slik (4)
Døme
- så skal du gjere;
- vegen er ikkje så at ein kan køyre;
- dei seier så;
- det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg;
dessutan, dertil (2)
Døme
- grønsaker er godt, og så er det sunt;
- han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare;
dette, slik
Døme
- var det så du sa?
- dei seier så;
- i så fall;
- i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
- så, du visste ikkje det?
- så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
sånn (6)
Døme
- så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
- inntil vidare;
  førebels
  eg går ut og ventar så lenge
- brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
  ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil;
visseleg
han er så visst ingen svindlar;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
- ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
- brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

skapar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skapari

Tyding og bruk

person som skaper eller har skapt noko
Døme
- skaparen av eit kunstverk
guddom som har skapt eller skaper noko;
Gud
Døme
- tenk på din skapar;
- det er Skaparen som styrer for oss
brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, undring eller liknande
Døme
- du milde skapar!

Artikkelside

a 5

interjeksjon

Tyding og bruk

berre i utrop

Døme

uff a meg!
fysj a meg!
fy a meg!

Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
Døme
- greske gudar;
- dyrke framande gudar;
- bli æra som ein gud
- - kjærleiksgud
  - krigsgud
(brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
Døme
- tru på Gud;
- be til Gud;
- takke Gud;
- Gud vere lova;
- Herren vår Gud;
- forkynne Guds rike;
- trua på Jesus som Guds son;
- misbruke Guds namn;
- lære at alle menneske er Guds barn
brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
Døme
- gud hjelpe meg;
- gode gud for eit vêr;
- gud, så redd eg vart;
- det er eit guds under at det gjekk godt;
- det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
det må gudane vite
det aner eg ikkje
det skal gudane vite
det er sikkert
eit syn for gudar
noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
for guds skuld
framfor alt;
for all del
sei for guds skuld ikkje noko
gud betre
- brukt i utrop
  gud betre oss for eit vêr;
  gud betre for ei herleg tid
- sant å seie;
  ærleg talt
  det er nok slik fatt, gud betre
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
gud og kvarmann
absolutt alle
han skrytte av det til gud og kvarmann
gud veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gud veit kvar han er no
gudane veit
det er ikkje godt å seie;
ingen kan vite
gudane veit korleis det gjekk til

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

utrop

Betydning og bruk

Eksempel

utrope

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

snill

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

snakke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gud bedre

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tjo

Betydning og bruk

Eksempel

så 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hvilken

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

så 5

tjo 2

så 5, so 3