Avansert søk

278 treff

Bokmålsordboka 135 oppslagsord

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder;
    som er mellom barndom og moden voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • hun er ung og uerfaren;
    • være ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • de unge voksne
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for unge og gamle
  2. som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
    • hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
  3. som særpreger ungdom;
    ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank;
    • være ung til sinns
  4. om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
    Eksempel
    • være for ung til å ta førerkort;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
    Eksempel
    • de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
    nokså ny
    Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap;
    • natta er ung

tjuagutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung skøyerfant fra Bergen
Eksempel
  • tjuaguttene i buekorpset

spire 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Betydning og bruk

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Eksempel
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Eksempel
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i en tidlig fase av gjerningen sin
    Eksempel
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

mang

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger

solospill, solospell

substantiv intetkjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. i musikk eller lagspill: spill utført av én person
    Eksempel
    • en ung pianist som har kommet langt med sitt flotte solospill
  2. i overført betydning: det at en person i en gruppe bryter ut og handler på egen hånd
    Eksempel
    • partiet vil ikke lenger tolerere hans solospill

søten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt i tiltale til gutt eller ung mann;
jamfør søta
Eksempel
  • hei, søten!

søta

substantiv hunkjønn

Betydning og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne;
jamfør søten
Eksempel
  • kom hit da, søta

tjenestedreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung gutt som arbeider som tjener (1);

tjenestejente

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tjenestegutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ung gutt som er tjener (1)

Nynorskordboka 143 oppslagsord

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Tyding og bruk

  1. som har nokså låg alder;
    som er mellom barn og fullvaksen
    Døme
    • eit ungt miljø;
    • ei ung kvinne;
    • han er ung og urøynd;
    • vere ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • dei unge vaksne
    • brukt som substantiv:
      • både unge og gamle har møtt fram
  2. som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
    Døme
    • slå igjennom i ung alder;
    • i mine unge dagar;
    • ha røynt mykje i sitt unge liv
  3. som særpregar ungdom;
    ungdommeleg
    Døme
    • vere ung og sprek;
    • vere ung av sinn
  4. om person: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå av med pensjon;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
    Døme
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
  6. om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ung

tjuagut

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som tjuv

Tyding og bruk

ung skøyarfant frå Bergen
Døme
  • ein av tjuagutane i bogekorpset

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Døme
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Døme
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;

søten

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til gut eller ung mann;
jamfør søta

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

søta

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synes er søt;
jamfør søten
Døme
  • kom hit da, søta

tenestejente, tenestjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tenestegut, tenestgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung gut som er tenar (1)

tenestedreng, tenestdreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung gut som arbeider som tenar (1);

tallus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘skot, spire, ung grein’

Tyding og bruk

planteliknande lekam som ikkje har rot, stengel eller blad