Artikkelside

Bokmålsordboka

tjuagutt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tjuagutttjuaguttentjuaguttertjuaguttene

Opphav

kanskje av samme opprinnelse som tjuv

Betydning og bruk

opprinnelig om unggutter fra Bergen: skøyerfant, røverunge