Bokmålsordboka
tuppe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tuppe | tuppen | tupper | tuppene |
| hunkjønn | ei/en tuppe | tuppa | ||
Betydning og bruk
- ung pike, ofte lett nedsettende: viktig ung dame