Bokmålsordboka
solospill, solospell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et solospell | solospellet | solospell | solospellasolospellene |
| et solospill | solospillet | solospill | solospillasolospillene |
Opphav
av solo (2Betydning og bruk
- i musikk eller ballspill: spill utført av én person
Eksempel
- en ung pianist som har kommet langt med sitt flotte solospill
- i overført betydning: det at en person i en gruppe bryter ut og handler på egen hånd
Eksempel
- partiet vil ikke lenger tolerere hans solospill