Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

turn

substantiv hankjønn

Opphav

av turne (2

Betydning og bruk

felles betegnelse på visse øvelser med eller uten apparater, særlig som konkurranseidrett
Eksempel
  • bli norgesmester i turn

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

  1. være med i turn;
    drive gymnastikk
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Eksempel
    • turne i NM

turnstevne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stevne (1, 2) der det blir konkurrert i turn

turnhall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettshall, særlig til turn

turngruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

del av idrettslag som driver med turn

turnparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe som får undervisning i turn

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Betydning og bruk

liten skive indrefilet (1), stekt raskt på begge sider

yngre

adjektiv

Opphav

kompartiv av ung; jamfør yngst

Betydning og bruk

  1. av lavere alder
    Eksempel
    • jeg er to år yngre enn deg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikke gammel;
    nokså ung
    Eksempel
    • en yngre mann
    • brukt som substantiv:
      • de yngre var også med
  3. som utgjør en tidlig fase i livet
    Eksempel
    • i sine yngre dager drev de med turn

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter navn; den yngste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.y.
    • Ole Olsen den yngre

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vende (2, snuing, svinging
    Eksempel
    • en vending mot veggen
    • i turn:
      • vending på bom;
      • være rask, sen i vendingen
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann
  3. endret retning, forandring
    Eksempel
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger

Faste uttrykk

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen

Nynorskordboka 25 oppslagsord

turn

substantiv hankjønn

Opphav

av turne (2

Tyding og bruk

samnamn på visse øvingar med eller utan apparat, særleg som konkurranseidrett
Døme
  • NM i turn;
  • drive med turn

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

  1. vere med i turn;
    drive gymnastikk
    Døme
    • turne godt
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Døme
    • turne i NM

turnstemne

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

stemne (2, 2) der det blir tevla i turn

turnhall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

idrettshall, særleg til turn

turngruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av idrettslag som driv med turn

turnapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat brukt til øvingar i turn, til dømes hest (4) og bom (1, 2)

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Tyding og bruk

lita skive av indrefilet (1), steikt raskt på begge sider

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vende (3, snuing
    Døme
    • sjøen er i vendingasjøen står still mellom flod og fjøre;
    • ei vending mot veggen
    • i turn:
      • vending på bom
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn
  3. Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det kom vending i detdet heldt på og endra seg
  4. Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingarseiemåtar, ordlag
  5. Døme
    • det blir mi vending

tørne

tørna

verb

Opphav

av engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. feste med tørn (2, 1)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  2. snu, dreie
    Døme
    • tørne noko rundt
  3. støyte, brase, brake
    Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. drive, flyte
    Døme
    • båten tørnar rundt
  5. gå frå vitet;
    bli galen;
    klikke
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen;
    • det har tørna for han

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen

matte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. fletta eller vove golvteppe
  2. madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande

Faste uttrykk

  • halde seg på matta
    te seg rimeleg og sømeleg;
    beherske seg