Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

turn

substantiv hankjønn

Opphav

av turne (2

Betydning og bruk

betegnelse på visse kroppsøvelser med eller uten apparater, særlig som konkurranseidrett
Eksempel
  • bli norgesmester i turn

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Betydning og bruk

liten skive indrefilet (1), stekt raskt på begge sider

yngre

adjektiv

Opphav

kompartiv av ung; jamfør yngst

Betydning og bruk

  1. av lavere alder
    Eksempel
    • jeg er to år yngre enn deg;
    • den yngre generasjonen
  2. ikke gammel;
    nokså ung
    Eksempel
    • en yngre mann
    • brukt som substantiv:
      • de yngre var også med
  3. som utgjør en tidlig fase i livet
    Eksempel
    • i sine yngre dager drev de med turn

Faste uttrykk

  • den yngre
    brukt etter navn; den yngste av to med samme navn (ofte far og sønn);
    forkortet d.y.
    • Ole Olsen den yngre

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vende (2, snuing, svinging
    Eksempel
    • en vending mot veggen
    • i turn:
      • vending på bom;
      • være rask, sen i vendingen
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann
  3. endret retning, forandring
    Eksempel
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger

Faste uttrykk

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen

matte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. flettet eller vevd gulvteppe
  2. madrasslignende underlag for turn, bryting og lignende

Faste uttrykk

  • holde seg på matta
    te seg rimelig og sømmelig;
    beherske seg

tårn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt turn, gjennom lavtysk, fra latin turris; av gresk tyrris

Betydning og bruk

  1. høyreist, forholdsvis smalt byggverk
    Eksempel
    • nyte utsikten fra tårnet
  2. sjakkbrikke som ligner et tårn (1)

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn og turnere (1

Betydning og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
    Eksempel
    • ha fire timers tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgave
    Eksempel
    • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  3. Eksempel
    • en stri tørn

trampoline

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; beslektet med trampe (2

Betydning og bruk

springbrett (1) med sterk fjæring brukt til turn og akrobatikk
Eksempel
  • guttene er glade i å hoppe på trampoline

Nynorskordboka 22 oppslagsord

turn

substantiv hankjønn

Opphav

av turne (2

Tyding og bruk

samnamn på visse kroppsøvingar med eller utan apparat, òg som konkurranseidrett
Døme
  • NM i turn;
  • drive med turn

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

vere med i turn;
drive kroppsøvingar
Døme
  • turne godt;
  • turne i NM

tournedos

substantiv hankjønn

Uttale

turn(e)dåˊ

Opphav

fransk av tourner ‘vende’ og dos ‘rygg’

Tyding og bruk

lita skive av indrefilet (1), steikt raskt på begge sider

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vende (3, snuing
    Døme
    • sjøen er i vendingasjøen står still mellom flod og fjøre;
    • ei vending mot veggen
    • i turn:
      • vending på bom
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn
  3. Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det kom vending i detdet heldt på og endra seg
  4. Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingarseiemåtar, ordlag
  5. Døme
    • det blir mi vending

tørne

tørna

verb

Opphav

av engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. feste med tørn (2, 1)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  2. snu, dreie
    Døme
    • tørne noko rundt
  3. støyte, brase, brake
    Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. drive, flyte
    Døme
    • båten tørnar rundt
  5. gå frå vitet;
    bli galen;
    klikke
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen;
    • det har tørna for han

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen

matte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. fletta eller vove golvteppe
  2. madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande

Faste uttrykk

  • halde seg på matta
    te seg rimeleg og sømeleg;
    beherske seg

tårn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt turn, gjennom lågtysk, frå latin turris; av gresk tyrris

Tyding og bruk

  1. høgt og smalt byggverk;
    høg og smal (øvre) del av byggverk
    Døme
    • tårnet på kyrkja endar i eit spir;
    • hoppdommarane i tårnet
  2. sjakkbrikke som minner om eit tårn (1)

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

trampoline

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; samanheng med trampe (2

Tyding og bruk

springbrett (1) med sterk fjøring brukt til turn og akrobatikk
Døme
  • akrobaten hoppa på trampoline

idrettsgrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein (2, 4) innanfor idrett
Døme
  • idrettsgreiner som fotball, friidrett og turn