Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. muntlig overlevering;
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav
  2. sed og skikk, hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • lange tradisjoner for billedvev;
    • hans dikttolkning skapte tradisjondannet skole

påskedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i kirkelig tradisjon: dagen da Jesus stod opp fra de døde;
    dagen etter påskeaften
    Eksempel
    • første og annen påskedag
  2. dag i påsken
    Eksempel
    • hvor skal du være i påskedagene?

påskeuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i kristen tradisjon: uka som begynner med første påskedag
    Eksempel
    • i kirkeåret er påskeuka en festuke
  2. uka fra palmesøndag til første, eventuelt også andre, påskedag;
    Eksempel
    • skjærtorsdag og langfredag i påskeuka

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

overlevering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det som særlig muntlig bli ført videre fra slektsledd til slektsledd;
    Eksempel
    • vi har sagnet i muntlig overlevering

muntlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. som blir sagt;
    motsatt skriftlig
    Eksempel
    • en muntlig avtale;
    • muntlig beskjed;
    • muntlige kilder;
    • muntlig tradisjon;
    • muntlig eksamen
    • brukt som substantiv:
      • være oppe til muntlig i engelsk
  2. preget av dagligtale
    Eksempel
    • et brev med muntlig språkstil

dekanus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘fører for ti soldater’

Betydning og bruk

  1. leder for et fakultet på universitet eller høyskole;
  2. i katolsk eller anglikansk tradisjon: leder for et område, domkapittel, kardinalkollegium eller lignende;
    Eksempel
    • dekanus for kardinalkollegiet

læretradisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overlevert kunnskap om en teori eller lære (1, 3);
Eksempel
  • den lutherske læretradisjonen

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

Nynorskordboka 44 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

påskekrim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krim (1, 2) ein les, ser eller høyrer i påska
Døme
  • påskekrim er ein særnorsk tradisjon;
  • 'Bergenstoget plyndret inat' er rekna som den første påskekrimmen

påskedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i kyrkjeleg tradisjon: dagen da Jesus stod opp frå dei døde;
    dagen etter påskeaftan
    Døme
    • første og andre påskedag
  2. dag i påska
    Døme
    • dei var på hytta i påskedagane

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

påskeveke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i kristen tradisjon: veke som tek til første påskedag
    Døme
    • i kyrkjeåret er påskeveka ei festveke
  2. veke frå og med palmesøndag til og med første, eventuelt òg andre, påskedag;

overlevering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå ættledd til ættledd;
    Døme
    • vi kjenner segna i fleire munnlege overleveringar

presupponere

presupponera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør pre- og supponere

Tyding og bruk

leggje til grunn;
gå ut frå;
føresetje, underforstå
Døme
  • omgrepet tradisjon presupponerer noko langvarig

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

læretradisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

overlevert kunnskap om ein teori eller ei lære (1, 3);
Døme
  • den rettsvitskaplege læretradisjonen

nasjonal minoritet

Tyding og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Døme
  • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar