Bokmålsordboka
sulamitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sulamitt | sulamitten | sulamitter | sulamittene |
Opphav
etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kirstne menigheten’Faste uttrykk
- hele sulamittenalt sammen, hele hurven