Bokmålsordboka
ubrutt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubrutt | ubrutt | ubrutte | ubrutte |
Betydning og bruk
som ikke er avbrutt;
sammenhengende
Eksempel
- en ubrutt tradisjon
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubrutt | ubrutt | ubrutte | ubrutte |