Bokmålsordboka
ubrutt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubrutt | ubrutt | ubrutte | ubrutte |
Betydning og bruk
sammenhengende, ikke avbrutt
Eksempel
- en ubrutt rekke;
- en ubrutt tradisjon
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubrutt | ubrutt | ubrutte | ubrutte |