Bokmålsordboka
avbryte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avbryte | avbryter | avbrøtavbrøyt | har avbrutt | avbryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avbrutt + substantiv | avbrutt + substantiv | den/det avbrutte + substantiv | avbrutte + substantiv | avbrytende |
Betydning og bruk
- stanse, bryte, innstille
Eksempel
- avbryte ferien;
- debatten ble avbrutt en time
- hindre en i å snakke ut
Eksempel
- ikke avbryt meg!