Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noesnakke nærmere om noe;
    • bokstavelig taltrett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelsemegetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for, mot
    vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • telle igjennom, over, etter for å se om det stemmer;
    • telle dagene til avreisenholde regning med;
    • hennes dager er taltehun dør snart
  2. nevne tall etter hverandre
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten;
    • telle en løper inn (til mål)om sportskommentator, speaker: telle tiden høyt sekund for sekund i innspurten
  3. tillegges vekt, være av betydning eller verdi
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • telle med i selskapslivet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • tellende resultatidr: beste resultat, poengplass, mål og lignende
  4. Eksempel
    • flokken teller sju dyr

bretonsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av bretonsk (2

Betydning og bruk

keltisk (2 språk som blir talt i Bretagne i Frankrike

oppriktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘opprett, rett ut’

Betydning og bruk

ærlig, sannferdig, ekte
Eksempel
  • en oppriktig person;
  • mene noe helt oppriktig

Faste uttrykk

  • oppriktig talt
    ærlig talt, for å si det rett ut

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid
    Eksempel
    • snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
    • i superlativ:
      • det må skje snarest (mulig)
    • nesten
      • jeg vet snart verken ut eller inn
  2. i komparativ og superlativ: heller
    Eksempel
    • det er vel snarere, snarest stikk motsatt

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omdannet av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn

Betydning og bruk

norrønt språk som ble talt på de skotske øyene fra vikingtiden og utover

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

nordnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nordnorsk (2

Betydning og bruk

dialekter som blir talt i Nord-Norge

australsk

adjektiv

Uttale

æustraˊlsk

Betydning og bruk

som gjelder Australia og australiere

Faste uttrykk

  • australske språk
    språk som blir talt av urfolkene i Australia

Nynorskordboka 34 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere

bretonsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bretonsk (2

Tyding og bruk

keltisk (2 språk som blir talt i Bretagne i Frankrike

oppriktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘opprett, rett ut’

Tyding og bruk

sannferdig, ærleg;
ekte

Faste uttrykk

  • oppriktig talt
    sant å seie, ærleg talt

oppriktig talt

Tyding og bruk

sant å seie, ærleg talt;
Sjå: oppriktig

neirøyst

substantiv hokjønn

Opphav

av nei (2

Tyding og bruk

røyst mot eit framlegg i ei røysting;
Døme
  • det vart talt opp vel 1000 neirøyster

så godt som, so godt som

adverb

Tyding og bruk

ikkje langt frå;
praktisk talt, så å seie;
Døme
  • så godt som alle greidde eksamen;
  • så godt som ingen trur at laget kan vinne

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover

etnolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør etno-

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt av personar med same etniske bakgrunn