Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
ta feil
Betydning og bruk
dømme galt
;
ha urett
;
Se:
feil
Eksempel
det er ikke til å ta
feil
av
;
det er ikke mulig å ta
feil
;
hun innrømmer at hun tok feil
;
tror du det, tar du feil!
Artikkelside
gjøre en skjelm urett
Betydning og bruk
tro at noen er verre enn de er
;
ta feil av noen
;
Se:
skjelm
Artikkelside
skjelm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
opprinnelig
‘kadaver’
Betydning og bruk
skøyer
,
spilloppmaker
;
luring, slyngel
Eksempel
han var en stor
skjelm
;
det lurte en skjelm i øynene hennes
Faste uttrykk
en annen gang er en skjelm
det er ikke sikkert at det kommer en ny mulighet
gjøre en skjelm urett
tro at noen er verre enn de er
;
ta feil av noen
Artikkelside
være hevet over
Betydning og bruk
Se:
heve
være upåvirket av
Eksempel
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
Eksempel
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
forse seg på
Betydning og bruk
Se:
forse
ta feil av
Eksempel
forse seg på sin upålitelige bror
bli for opptatt av
;
henge seg opp i
Eksempel
forse seg på bagateller
Artikkelside
skeie ut
Betydning og bruk
Se:
skeie
oppføre seg løssluppent
Eksempel
de skeier ut med godteri
ta feil retning
Eksempel
hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside
ta i miss
Betydning og bruk
ta feil
;
Se:
miss
Artikkelside
villspor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
uttrykk
som
Eksempel
være på
villspor
–
ta feil
;
tror du det, er du på
villspor
;
føre, lede en på
villspor
Artikkelside
urett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
urimelig handlemåte
;
urettferdighet
;
overgrep
Eksempel
gjøre
urett
mot noen
;
de har gjort meg urett
;
det ble begått urett mot tolvåringen
;
de kjemper mot all
uretten
i verden
det å ta feil
;
feiltakelse,
mistak
;
feilgrep
Eksempel
han har
urett
når han påstår slikt
Faste uttrykk
med urette
uten grunn
;
feilaktig
han ble med urette anklaget og dømt for spionasje
Artikkelside
tulle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
i dialekter
‘virvle rundt’,
beslektet
med
tvinne
Betydning og bruk
rulle
(
3
III
, 4)
,
svøpe
(
2
II)
,
vikle
Eksempel
tulle
tråden på snella
;
tulle
seg inn i et teppe
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre
Eksempel
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
;
tulle
bort nøklene
–
forlegge
eller
miste
;
tulle
bort penger
–
bruke penger på
tull
(
2
II)
ta feil, si noe dumt
Eksempel
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor, tøyse
Eksempel
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
ta feil
Tyding og bruk
dømme gale
;
ha urett
;
Sjå:
feil
Døme
eg fann ut at eg tok feil
Artikkelside
gjere ein skjelm urett
Tyding og bruk
tru at nokon er verre enn dei er
;
ta feil av nokon
;
Sjå:
skjelm
Artikkelside
skjelm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘kadaver’
Tyding og bruk
skøyar
,
prettemakar
;
luring
(
2
II)
,
slyngel
Døme
det lurte ein skjelm i auga hans
Faste uttrykk
ein annan gang er ein skjelm
det er ikkje sikkert at det kjem ein ny sjanse
gjere ein skjelm urett
tru at nokon er verre enn dei er
;
ta feil av nokon
Artikkelside
misfare
misfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mis-
og
fare
(
2
II)
Faste uttrykk
misfare seg
fare gale åt
;
fare vill
;
ta feil
der misfor eg meg stygt
Artikkelside
urett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
urimeleg handlemåte
;
urettferd
;
overgrep
Døme
hemne ein urett
;
lide urett
;
gjere urett mot nokon
;
eg er redd dei gjer ho urett
;
dei kjempar mot all uretten i verda
det å ta feil
;
mistak
,
mistyding
;
feilgrep
Døme
eg må finne meg i å ha urett iblant
Faste uttrykk
med urette
utan grunn
;
feilaktig
han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside
skeie
1
I
skeia
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
skeika
‘slingre’
;
jamfør
dansk
skeje
Faste uttrykk
skeie ut
oppføre seg laussleppt
vi skeier ut med god mat
ta feil retning
bilen skeia ut
Artikkelside
mista
,
mistake
mistaka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mistaka
;
jamfør
mis-
Tyding og bruk
oppfatte feil
;
mistolke
Døme
han har misteke henne for ei anna
Faste uttrykk
mista seg
ta feil
dei mistok seg skamleg
Artikkelside
miss
2
II
,
mist
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
í miss
Faste uttrykk
slå i miss
bomme
ta i miss
ta feil
;
døme gale
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100