Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

svikt

substantiv hankjønn

Opphav

av svikte

Betydning og bruk

  1. det å gi etter;
    elastisk motstand;
    bøyelighet
    Eksempel
    • det var fenomenal svikt i springbrettet;
    • ha god svikt i knærne
  2. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • svikt i maskinen;
    • teknisk svikt;
    • svikt i hukommelsen;
    • menneskelig svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Eksempel
    • svikt i omsetningen
Artikkelside

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • brukt som adjektiv:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs mot;
    bryte et løfte;
    svike
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer
  4. Eksempel
    • publikum sviktet
Artikkelside

teknisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder teknikk (1), fagkunnskap eller metode
    Eksempel
    • teknisk feil, svikt;
    • teknisk hjelpemiddel
  2. som har med teknikk (2), kunst eller ferdighet å gjøre
    Eksempel
    • teknisk sett var framførelsen middelmådig;
    • en teknisk øvelse i friidrett – som krever teknikk framfor styrke og kondisjon;
    • det var teknisk umulig å komme fram i tide – ikke praktisk mulig
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
Artikkelside

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause
Artikkelside

systemsvikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svikt i et system (4);
det at en ordning ikke fungerer som den skal
Artikkelside

svikthopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hopp med svikt (1) i knærne
Artikkelside

sviktbrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stupebrett med svikt (1)
Artikkelside

svakhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være svak;
    mangel, svikt
    Eksempel
    • vi har alle våre svakheter;
    • avhandlingen har visse svakheter
  2. det å være svak for noe
    Eksempel
    • ha en svakhet for å leke med ord
Artikkelside

sette på bakken

Betydning og bruk

i luftfart: parkere, ta ut av trafikk;
Sjå: bakke
Eksempel
  • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å gje etter eller bøye seg;
    det å vere bøyeleg
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet;
    • menneskeleg svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Døme
    • svikt i omsetnaden
Artikkelside

svikte

svikta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. bøye seg, gje etter
    Døme
    • planken i stillaset svikta;
    • grunnen under føtene svikta;
    • knea svikta under meg
    • brukt som adjektiv:
      • byggje påstandane sine på sviktande grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Døme
    • ryggen svikta;
    • motet svikta;
    • tankegangen svikta;
    • kalkylane svikta
  3. vere utru mot;
    bryte ein lovnad;
    svike
    Døme
    • svikte ein ven;
    • svikte ideala sine
  4. ikkje møte fram
    Døme
    • publikum svikta
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
Artikkelside

fjøre 3

fjøra

verb

Opphav

av fjør

Tyding og bruk

  1. vere elastisk;
    ha god svikt (1)
    Døme
    • setet fjørar;
    • golvet fjørar godt
    • brukt som adjektiv
      • ha ei fjørande gonge;
      • fjørande joggesko
  2. kle med fjør (1)
    Døme
    • fugleungane er fjøra

Faste uttrykk

  • fjøre seg
    pynte seg;
    kvikne til, livne opp
Artikkelside

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

systemsvikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

svikt i eit system (4);
det at ei ordning ikkje fungerer som ho skal
Artikkelside

svikthopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hopp med svikt (1) i knea
Artikkelside

sviktbrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stupebrett med svikt (1)
Artikkelside

setje på bakken

Tyding og bruk

i luftfart: parkere, ta ut av trafikk;
Sjå: bakke
Døme
  • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
  • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
Artikkelside

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?
Artikkelside
Side 1 av 3