Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

svikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi etter, bøyelighet, elastisk motstand
    Eksempel
    • ha god svikt i knærne;
    • det var fenomenal svikt i springbrettet
  2. Eksempel
    • svikt i maskinen;
    • teknisk svikt;
    • svikt i hukommelsen;
    • menneskelig svikt

svikte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svike

Betydning og bruk

  1. bøye seg, gi etter
    Eksempel
    • stigen sviktet;
    • grunnen sviktet under føttene;
    • knærne sviktet under meg
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • bygge sine påstander på sviktende grunnlag
  2. slå seg vrang, slå feil
    Eksempel
    • ryggen sviktet;
    • motet sviktet;
    • resonnementet sviktet;
    • alle prognoser sviktet
  3. være troløs (mot), ikke holde løfte
    Eksempel
    • svikte en venn;
    • svikte sine idealer

bremsesystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system av samvirkende deler som får et kjøretøy til å stanse
Eksempel
  • bremsesystemet på flyets landingshjul;
  • svikt i det hydrauliske bremsesystemet

menneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er særmerkt for mennesker
    Eksempel
    • den menneskelige organismen;
    • det er menneskelig å feile;
    • det står ikke i menneskelig makt;
    • årsaken til ulykken var menneskelig svikt
  2. mild, human, vennlig
    Eksempel
    • anstendig, menneskelig behandling
  3. naturlig, liketil
    Eksempel
    • presidenten virket så menneskelig

oljekrise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mangel på olje (1, 2);
svikt i tilførselen av olje

teknisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder teknikk (1), fagkunnskap eller metode
    Eksempel
    • teknisk feil, svikt;
    • teknisk hjelpemiddel
  2. som har med teknikk (2), kunst eller ferdighet å gjøre
    Eksempel
    • teknisk sett var framførelsen middelmådig;
    • en teknisk øvelse i friidrettsom krever teknikk framfor styrke og kondisjon;
    • det var teknisk umulig å komme fram i tideikke praktisk mulig

kognitiv

adjektiv

Opphav

gjennom engelsk, fransk eller tysk; fra latin cognitio ‘kunnskap’

Betydning og bruk

som har med det å sanse, oppfatte og tenke å gjøre;
som gjelder kognisjon
Eksempel
  • kognitive prosesser;
  • kognitiv svikt;
  • kognitiv terapi;
  • kognitiv psykologi

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikke, u-’ og continentia ‘selvbeherskelse’

Betydning og bruk

i medisin: svikt i evnen til å holde på urin og avføring

sette på bakken

Betydning og bruk

i luftfart: parkere, ta ut av trafikk;
Se: bakke
Eksempel
  • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt

husk 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av huske (2

Betydning og bruk

huskende, gyngende bevegelse;
Eksempel
  • han har en karakteristisk husk når han går;
  • gå med lette husk

Nynorskordboka 19 oppslagsord

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å bøye seg, gje etter;
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. Døme
    • menneskeleg svikt;
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet

svikte

svikta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. bøye seg, gje etter
    Døme
    • planken i stillaset svikta;
    • grunnen under føtene svikta;
    • knea svikta under meg
    • i presens partisipp:
      • byggje påstandane sine på sviktande grunnlag
  2. slå seg vrang;
    slå feil
    Døme
    • ryggen svikta;
    • motet svikta;
    • tankegangen svikta;
    • kalkylane svikta
  3. vere utru mot;
    bryte ein lovnad;
    Døme
    • svikte ein ven;
    • svikte ideala sine
    • ikkje møte fram
      • publikum svikta

menneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska
    Døme
    • den menneskelege organismen;
    • det er menneskeleg å feile;
    • det står ikkje i menneskeleg makt;
    • årsaka til ulykka var menneskeleg svikt
  2. mild, human, venleg
    Døme
    • få ei menneskeleg behandling
  3. naturleg, liketil
    Døme
    • presidenten verkar så menneskeleg

oljekrise

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mangel på olje (1, 1);
svikt i tilførsla av olje

kontroll

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av contre ‘mot’ og rôle ‘liste’, opphavleg ’motrekneskap’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre kontroll med kvaliteten;
    • kontroll av verneutstyr;
    • svikt i kontrollen;
    • politiet hadde kontroll av bilbelte;
    • gå til kontrollar under svangerskapen
  2. Døme
    • ha alt under kontroll;
    • miste kontrollen;
    • læraren slit med å få kontroll over elevane;
    • dei militære har teke over kontrollen i landet
  3. stad der ein kontroll (1) blir gjord;
    mannskap som gjennomfører ein kontroll
    Døme
    • gå gjennom kontrollen
  4. knapp eller apparat til justering
    Døme
    • kvar er kontrollen til tv-en?

vranglås, ranglås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

i låsmekanisme: ugreie eller svikt som gjer det umogleg eller vanskeleg å stengje eller opne ein lås (1);
Døme
  • låsen, døra gjekk i vranglås

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikkje-, u-’ og continentia ‘sjølvtøyming’

Tyding og bruk

i medisin: svikt i evna til å halde på urin og avføring

setje på bakken

Tyding og bruk

i luftfart: parkere, ta ut av trafikk;
Sjå: bakke
Døme
  • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
  • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken

husk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

huskande, gyngande rørsle;
Døme
  • gå med ein karakteristisk husk

avlingssvikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bøndene opplevde avlingssvikt året før