Bokmålsordboka
svikt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svikt | svikten | svikter | sviktene |
Betydning og bruk
- det å gi etter, bøyelighet, elastisk motstand
Eksempel
- ha god svikt i knærne;
- det var fenomenal svikt i springbrettet
Eksempel
- svikt i maskinen;
- teknisk svikt;
- svikt i hukommelsen;
- menneskelig svikt
- tilbakegang
- svikt i omsetningen