Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1674 treff

Bokmålsordboka 842 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

spinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som driver med spinning (1, 1)
    Eksempel
    • maskiner som gjorde spinnere og vevere arbeidsløse
  2. sommerfugl av overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever sammen i store spinn (1)
  3. sluk (1 som roterer når den dras gjennom vannet
    Eksempel
    • fiske med spinner
Artikkelside

sportslig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder sport (1)
    Eksempel
    • det var mange store sportslige begivenheter i helgen
    • brukt som adverb:
      • sportslig sett ble stevnet en suksess
  2. som passer til sportslignende aktiviteter
    Eksempel
    • en sprek og sportslig familiebil
  3. som sømmer seg for idrettsfolk;
    preget av sportsånd;
    motsatt usportslig
    Eksempel
    • vise sportslig oppførsel
Artikkelside

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin
  • være sin mors sønn
    ligne moren sin
Artikkelside

datter

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dóttir

Betydning og bruk

  1. kvinne eller jente i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra sønn
    Eksempel
    • få en datter;
    • min datter;
    • mor og datter;
    • ha tre voksne døtre;
    • en tre år gammel datter;
    • en sønn og en datter;
    • den eldste datteren min
  2. i overført betydning: kvinne med en bestemt tilknytning til et sted, en tid eller et folk
    Eksempel
    • landets døtre;
    • Bergens store datter

Faste uttrykk

  • være sin fars datter
    ligne faren sin
  • være sin mors datter
    ligne moren sin
Artikkelside

mengde

substantiv hankjønn

Opphav

av mang

Betydning og bruk

  1. stort kvantum, masse, overflod;
    stort antall
    Eksempel
    • kjøpe en mengde forskjellige ting;
    • plukke mengder av blomster;
    • ha store mengder mat;
    • det kom snø i store mengder
  2. så eller så mye;
    kvantum, masse;
    Eksempel
    • en passelig mengde fett i kosten
  3. i matematikk: samling av elementer
    Eksempel
    • endelig mengde;
    • uendelig mengde;
    • tom mengde
  4. i bestemt form entall: de fleste;
    Eksempel
    • skille seg ut fra mengden;
    • mengdens krav
  5. i bestemt form entall: samling av mennesker;
    Eksempel
    • oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Betydning og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har store, skovlformede horn;
    Alces alces
    Eksempel
    • elgen blir kalt skogens konge
  2. kjøtt eller slakt av elg (1);
    Eksempel
    • vi skal grille elg
Artikkelside

teller

substantiv hankjønn

Opphav

av telle

Betydning og bruk

  1. tall i en brøk som står over brøkstreken og uttrykker hvor mange av de like store delene brøken inneholder;
    til forskjell fra nevner
  2. person som teller
Artikkelside

tekniker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av teknikk

Betydning og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som arbeider med de tekniske delene av et fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noe med stor praktisk dyktighet
    Eksempel
    • av de store pianistene er dette den største teknikeren
Artikkelside

Nynorskordboka 832 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

spinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv med spinning (1, 1)
    Døme
    • spinnarane hadde akkordløn
  2. sommarfugl som høyrer til overfamilien Bombycoidea, med larver som ofte lever saman i store spinn (1)
  3. sluk (1 som går rundt når han blir dregen gjennom vatnet
    Døme
    • fiske med spinnar
Artikkelside

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
  • vere sonen til mor si
    likne mor si
Artikkelside

mygg 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten mikrofon som ein festar på klesplagg, nær munnen
    Døme
    • artistane brukte trådlause myggar
  2. fotballspelar som er under ti år
    Døme
    • ho er lagleiar for myggane i år
  3. noko som er lite og uviktig
    Døme
    • vi var myggen i kamp mot dei store og dominerande selskapa
Artikkelside

tugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tyggje (2

Tyding og bruk

  1. matmengd som ein tygg på;
    Døme
    • tugga veks i munnen;
    • ta nokre store tugger
  2. floke, klase
    Døme
    • ei tugge med søppel
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

teljar

substantiv hankjønn

Opphav

av telje

Tyding og bruk

  1. tal i ein brøk som står over brøkstreken og uttrykkjer kor mange av dei like store delane brøken inneheld;
    til skilnad frå nemnar
  2. person som tel
Artikkelside

søppelpost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uynskt e-post med reklame, svindelforsøk eller liknande som firma eller privatpersonar uoppmoda sender ut;
Døme
  • innboksen min var full av søppelpost med lovnader om store pengar og vakre damer
Artikkelside

ingen søndagsskule

Tyding og bruk

ikkje nokon idyll eller uskuld;
med store problem og utfordringar;
Døme
  • livet hans var ingen søndagsskule;
  • politikken er ikkje nokon søndagsskule
Artikkelside

sårfeber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feber (1) som følgje av infeksjon i (store) sår (1, 1)
Artikkelside
Side 1 av 85