Artikkelside

Bokmålsordboka

ingeniør

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ingeniøringeniøreningeniøreringeniørene

Uttale

insjeniøˊr

Opphav

fra fransk, av middelalderlatin ingenium ‘(krigs)maskin’; av latin ingenium ‘begavelse, oppfinningsevne’

Betydning og bruk

person med høyere teknisk utdanning;
forkortet ing.;