Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
86 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

stive

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stiv
    Eksempel
    • stive en snipp, krage
  2. i forbindelsen
    Eksempel
    • stive opp – kvikke, stramme opp;
    • stive seg opp med et par drammer
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk
    Eksempel
    • skiene var altfor stive;
    • en bil med stive fjærer;
    • harde og stive støvler;
    • stiv perm, snipp;
    • stivt, strittende hår;
    • ha et stivt bein
  2. Eksempel
    • føre seg stivt;
    • hilse litt stivt;
    • et stivt smil
  3. Eksempel
    • være stri og stiv
  4. Eksempel
    • (ikke) være stiv i engelsk
  5. Eksempel
    • holde stive priser
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • hel og full
      • sitte i to stive timer

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
Artikkelside

stramme opp

Betydning og bruk

stive (seg) opp; irettesette, refse (en annen);
Artikkelside

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram, spenne
    Eksempel
    • stramme livreima, klessnora;
    • buksa strammet rundt livet – var trang;
    • stramme inn på noe
  2. Eksempel
    • vi får stramme dem opp litt – også: be dem om å ta seg sammen

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt
Artikkelside

knake

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. gi brakende eller knasende lyd;
    Eksempel
    • isen knaker under henne;
    • trappa knaket under tyngden;
    • det knaket i stive ledd
  2. i overført betydning: vise tegn på at noe kan ta slutt eller bli ødelagt
    Eksempel
    • forholdet til ektemannen knaker
  3. i overført betydning: vise styrke og framgang
    Eksempel
    • bedriften vokser så det knaker

Faste uttrykk

  • knake i sammenføyningene
    • være nær ved å falle fra hverandre
      • stativet knaket i sammenføyningene
    • være nær ved å ta slutt
      • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker
Artikkelside

bust

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

  1. stritt og stivt hår, særlig på dyr
    Eksempel
    • en hund med raggete bust;
    • ribben hadde små rester av bust i svoren
  2. del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
    Eksempel
    • en børste med stiv bust;
    • en filbørste med bust av fin ståltråd;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
    • om person: bli sint;
      gjøre motstand
  • så busta fyker
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåss så busta fyker;
    • de kranglet så busta føyk
Artikkelside

vispe

verb

Betydning og bruk

  1. røre med raske bevegelser i noe med visp (1, 1);
    Eksempel
    • vispe krem;
    • visp eggehvitene stive;
    • vispe sammen smør, sukker og egg
  2. slå med små, raske slag
    Eksempel
    • vispe med halen
Artikkelside

stålbørste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

børste (1, 1) med bust (2) av stive metalltråder, brukt til å fjerne rust, maling eller lignende
Artikkelside

ufri

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten politiske rettigheter;
    undertrykt
    Eksempel
    • en ufri minoritet i befolkningen
  2. ikke selvstyrt
    Eksempel
    • et ufritt folk
  3. bundet og avhengig av andre
    Eksempel
    • leve i en ufri tilværelse
  4. hemmet av sjenanse eller lignende;
    psykisk bundet
    Eksempel
    • stive og ufrie bevegelser
Artikkelside

sterte

verb

Opphav

beslektet med norrønt sterta ‘stramme, stive opp’

Betydning og bruk

ta i;
anstrenge seg
Eksempel
  • sterte og dra
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

stive 2

stiva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stiv (1)
    Døme
    • stive ein krage, snipp
  2. stramme, kvikke opp
    Døme
    • stive opp ein elev for seint frammøte;
    • stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside

stive 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stiv

Tyding og bruk

(mjøl av) karbohydrat som finst i planteceller
Døme
  • poteter er rike på stive;
  • bruke stive på tøy som skal strykast
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    uelastisk, motsett mjuk
    Døme
    • skiene var altfor stive;
    • ein bil med stive fjører;
    • harde og stive sko;
    • ein stiv perm, snipp;
    • stivt, stridt hår;
    • ha ein stiv fot
  2. lite naturleg, ufri;
    Døme
    • vere stiv og keitete;
    • helse litt stivt;
    • eit stivt smil
  3. Døme
    • vere stiv og strid
  4. Døme
    • (ikkje) vere stiv i engelsk
  5. Døme
    • halde stive prisar
    • hard, kraftig
      • blåse stivt;
      • stiv kuling
    • heil og full
      • sitje i to stive timar

Faste uttrykk

  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
Artikkelside

tjukningsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel (1 brukt for å gjere matvare, væske eller liknande fastare eller seigare;
Døme
  • stivt syltetøy får du ved å tilsetje tjukningsmiddel
Artikkelside

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme beltet, livreima;
    • stramme klesnora;
    • buksa strammar kring livet – buksa er trong i livet;
    • stramme inn på noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • vi får stramme han opp litt – be han om å ta seg saman, gje ein liten refs

Faste uttrykk

  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pemgebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

klister

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kline

Tyding og bruk

  1. bindemiddel av stive
    Døme
    • fange fluger i klister
  2. seig skismurning
    Døme
    • smørje ski med klister

Faste uttrykk

  • sitje i klisteret
    vere fanga;
    vere i ein svært ugunstig posisjon
    • dei gjorde noko ulovleg, og no sit dei i klisteret
Artikkelside

bust

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Tyding og bruk

  1. stridt og stivt hår;
    grovt hår på dyr
    Døme
    • slaktaren skrapar bust av griseskrotten
  2. del av børste, kost eller liknande som består av stive hår eller liknande materiale
    Døme
    • ein tannbørste med mjuk bust;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise håra på nakke og rygg som teikn på sinne
    • om person: bli harm;
      gjere motstand
  • så busta fyk
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåst så busta fyk;
    • dei kranglar så busta fyk
Artikkelside

stålbørste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

børste (1, 1) med bust (2) av stive metalltrådar, brukt til å fjerne rust, maling eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 6