Bokmålsordboka
stive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stive | stiver | stiva | har stiva | stiv! |
| stivet | har stivet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stiva + substantiv | stiva + substantiv | den/det stiva + substantiv | stiva + substantiv | stivende |
| stivet + substantiv | stivet + substantiv | den/det stivede + substantiv | stivede + substantiv | |
| den/det stivete + substantiv | stivete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- i forbindelsen
Eksempel
- stive opp – kvikke, stramme opp;
- stive seg opp med et par drammer