Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

stativ

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av stativus ‘faststående’

Betydning og bruk

mindre stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette eller henge noe på
Eksempel
  • sette kameraet på stativet

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet

trefot 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stativ med tre bein, for eksempel til å sette instrumenter på;
Eksempel
  • kameraet står på en trefot

trebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bille med larver som lever under barken og i veden på døde trær eller i treverk;
    Cerambycidae;
    jamfør bukk (1, 6)
  2. stativ av tre (1, 2);
    jamfør bukk (1, 3)
    Eksempel
    • sperre av veien med en trebukk
  3. stiv og umedgjørlig person;
    jamfør bukk (1, 2)

staffeli

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stabel

Betydning og bruk

stativ til å sette lerret (2) på når en maler

tenakel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stativ, holder til manuskript

tannregulering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å regulere eller rette tannstillingen eller feil ved kjevene
    Eksempel
    • han trenger tannregulering
  2. stativ av metalltråd eller lignende som monteres på tennene for å endre tannstillingen eller rette feil ved kjevene
    Eksempel
    • en tenåring med tannregulering

spalier

substantiv intetkjønn

Uttale

spaljeˊ

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

stativ til støtte for planter;

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for dørentvinge en til et valg;
    • falle mellom to stolerpasse verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden

list 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lista

Betydning og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller annet, ofte med profilert tverrsnitt, blant annet brukt som overgang mellom to flater og som utstående kant
  2. vannrett stang på stativ for høyde- og stavhopp som en skal hoppe over
    Eksempel
    • lista ligger på 2,10

Faste uttrykk

  • legge lista høyt/lavt
    sette seg høye eller lave mål;
    ha høye eller lave krav
    • dommeren la lista lavt;
    • de legger lista høyt for seg selv

Nynorskordboka 40 oppslagsord

stativ

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av stativus ‘som står fast’

Tyding og bruk

mindre stillas, oppbygning eller liknande til å stø noko med eller til å setje eller hengje noko på
Døme
  • tv-apparatet stod på eit stativ

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet

trefot 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stativ med tre (2 føter, til dømes til å setje instrument på;

trebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bille med larver som lever under borken og i veden på daude tre og i treverk;
    Cerambycidae;
    jamfør bukk (1, 6)
  2. stativ av tre (1, 2);
    jamfør bukk (1, 3)
    Døme
    • setje plakaten på ein trebukk
  3. stiv og keiveleg person;
    jamfør bukk (1, 2)

staffeli

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stabel

Tyding og bruk

stativ til å setje lerret (2) på når ein målar

tenakel

substantiv hankjønn

Opphav

seinlatin tenaculum ‘tong’

Tyding og bruk

stativ eller haldar til manuskript

tannregulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å regulere eller rette tannstillinga eller feil ved kjevane
    Døme
    • ho treng tannregulering
  2. stativ av metalltråd eller liknande som blir montert på tennene for å endre tannstillinga eller rette feil ved kjevane
    Døme
    • ein tenåring med tannregulering

spalier

substantiv inkjekjønn

Uttale

spaljeˊ

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

stativ til støtte for planter;

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolaròg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døraòg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar

list 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lista

Tyding og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller anna, ofte med profilert tverrsnitt, mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
  2. vassrett stong på stativ for høgde- og stavhopp som ein skal hoppe over
    Døme
    • lista ligg på 2,20

Faste uttrykk

  • leggje lista høgt/lågt
    setje seg høge eller låge mål;
    ha høge eller låge krav
    • trenaren la lista høgt for spelarane;
    • lærarane legg lista lågt i starten av skuleåret