Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

stamme 2

verb

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. være etterkommer av;
    Eksempel
    • slekta stammer fra Sunnhordland
  2. være utviklet fra;
    være resultat av
    Eksempel
    • forurensingen stammet fra landbruket;
    • vi vet ikke hvor problemene stammer fra
  3. kommer fra;
    skrive seg fra
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting;
    oppstammet

stamme 3

verb

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Eksempel
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Eksempel
    • barn som stammer, blir ofte ertet

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr

Betydning og bruk

som taler støtvis og hakkende;

stammespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk brukt i en stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for en gruppe;

stamme opp

Betydning og bruk

forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting;
Se: stamme

stavn, stevn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafn; beslektet med stamme (1

Betydning og bruk

for- eller akterende på et fartøy som er en fortsettelse av kjølen (1
Eksempel
  • stavnen er spesielt tydelig på nordlandsbåter

stammefrende

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som hører til samme stamme (1, 3) som en selv

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike stammer (1 eller folkegrupper
    Eksempel
    • stammefeidene gjorde hele området ustabilt
  2. uenighet mellom ulike grupper eller ulike deler i en gruppe
    Eksempel
    • arbeidsplassen var preget av gamle stammefeider

stam-

i sammensetning

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner som er fast eller konstant (2;
    for eksempel i ord som stamgjest, stamkafé og stamvei
  2. førsteledd som betegner opprinnelse, avstamning;
    for eksempel i ord som stammor, stamtavle og stamtre

Nynorskordboka 74 oppslagsord

stamme 2

stamma

verb

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. vere etterkomer av;
    Døme
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Døme
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Døme
    • funnet stammar frå vikingtida

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stam 2

adjektiv

Opphav

norrønt stammr; av stamme (3

Tyding og bruk

som talar støytvis eller hakkande;

stammespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk brukt av ei stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe;
    Døme
    • avdelinga hadde sitt eige stammespråk

stamme opp

Tyding og bruk

forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting;
Sjå: stamme

eplet fell ikkje langt frå stamma

Tyding og bruk

brukt om person som liknar far sin eller mor si;
Sjå: eple, stamme

stamn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafn; samanheng med stamme (1

Tyding og bruk

fram- eller akterende på eit fartøy som er eit framhald av kjølen (1
Døme
  • stamnen er særs tydeleg på vikingskip

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike folkegrupper eller stammer (1
    Døme
    • ein blodig stammefeide mellom dei to folkegruppene
  2. usemje mellom ulike grupper eller ulike deler av ei gruppe
    Døme
    • vi må få slutt på stammefeidane i partiet

stam-

prefiks

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som nemner noko som er fast eller konstant (2;
  2. førsteledd i ord som nemner opphav, avstamming;
    til dømes i stamfar, stamtavle, stamtre