Bokmålsordboka
teutoner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en teutoner | teutoneren | teutonere | teutonerne |
Opphav
fra latin; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’Betydning og bruk
om eldre forhold: person som tilhørte en germansk stamme fra Jylland