Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ilbud, kurer
  2. stafettløp eller -svømming
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten

juniorlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i ballspill, stafett eller lignende: lag av juniorer (1

veksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle
    Eksempel
    • veksling av penger;
    • vekslingen mellom dag og natt
    • i stafett:
      • miste stafettpinnen under vekslingen
    • i skøyteløp:
      • ta tiden ved neste veksling
  2. ledd, mekanisme der retning, bevegelse, kraft eller lignende skifter

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 3), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle liktsamtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig

etappe

substantiv hankjønn

Uttale

etapˊpe; etapˋpe

Opphav

av fransk étape ‘rasteplass’; beslektet med stabel

Betydning og bruk

  1. del av strekning, vei eller reise;
    enkelt distanse i stafett (2)
    Eksempel
    • den lengste etappen gikk over fjellet;
    • løpe første etappe;
    • bli best på sin etappe
  2. del eller steg av et arbeid eller en utvikling
    Eksempel
    • veien skal bygges i flere etapper

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: (ridande) snøggbod, kurer
  2. Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten

juniorlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i ballspel, stafett eller liknande: lag av juniorar (1

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

etappe

substantiv hankjønn

Uttale

etapˊpe; etapˋpe

Opphav

av fransk étape ‘rasteplass’; samanheng med stabel

Tyding og bruk

  1. del av strekning, veg eller reise;
    einskild distanse i stafett (2)
    Døme
    • vi deler inn reisa i tre etappar;
    • springe andre etappe
  2. del eller steg av eit arbeid eller ei utvikling
    Døme
    • arbeidet skal gjerast i fleire etappar