Bokmålsordboka
junior 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en junior | junioren | juniorer | juniorene |
Opphav
av junior (2Betydning og bruk
- (klasse for) yngre idrettsutøver
Eksempel
- han er junior ennå;
- vinne NM for juniorer;
- stille i junior
- i ubestemt form entall: den yngste av to mannlige familiemedlemmer;sønn i huset
Eksempel
- jeg traff bare junior hjemme
- yngre eller uerfaren person på en arbeidsplass eller lignende
Eksempel
- bedriften betalte sine juniorer godt