Bokmålsordboka
veksling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en veksling | vekslingen | vekslinger | vekslingene |
| hunkjønn | ei/en veksling | vekslinga | ||
Betydning og bruk
- det å veksle (1) penger
Eksempel
- ha småpenger til veksling;
- veksling av euro til kroner
- skifte (1, 1) mellom ulike aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Eksempel
- vekslingen mellom sommer og vinter
- i idrett: det å veksle (4) i en stafett (2);sted der en veksler
Eksempel
- miste stafettpinnen under vekslingen;
- ta tiden ved neste veksling
- ledd eller mekanisme som skifter retning, bevegelse, kraft eller lignende