Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
371 treff

Bokmålsordboka 333 oppslagsord

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

  1. ødelegge, sløse bort
    Eksempel
    • spille tiden med snakk
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • spilt møye
  2. Eksempel
    • spille melk;
    • spille høy
    • som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt melk
    (etter engelsk) sørge fåfengt over noe
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. utøve, delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • han ble spilt fri og laget mål;
    • spille mot et utenlandsk lag;
    • spille fotball, tennis, biljard
  3. delta i spill med kort, terninger og lignende
    Eksempel
    • spille bevisst på noe – utnytte bevisst;
    • spille under dekke med en – drive hemmelig spill;
    • spille sine kort fornuftig – også: handle fornuftig;
    • spille falsk;
    • spille bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
    • satse penger i lotteri, spillebank og lignende
      • spille fallitt – se fallitt (2;
      • spille (et) høyt spill – ta stor risiko ; se spill (3;
      • spille i Pengelotteriet, på travbanen
  4. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille (opp) til dans;
    • spille en sonate;
    • spille plater, grammofon;
    • spille (på) fiolin, piano, trekkspill
    • om fugl: frambringe paringslyd
      • kanonene spilte opp – begynte å skyte;
      • århanen spiller oppe i åsen
  5. utføre teater-, filmrolle og lignende
    Eksempel
    • spille skuespill, revy;
    • spille en rolle (godt, dårlig)
    • oppføre
      • teateret spiller nå Peer Gynt
    • agere
      • stykket, filmen har spilt inn store summer – gitt i inntekt;
      • spille idiot
  6. Eksempel
    • spille en et puss

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    la andre ta seg av noe
  • spille førstefiolin
    også: angi tonen, bestemme
  • spille inn på
    virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
  • spille inn
    ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
  • spille liten rolle
    ha liten betydning
  • spille med åpne kort
    også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
  • spille opp
    også: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spille på de samme strengene
    bruke de samme argumentene eller virkemidlene
  • spille ut mot
    sette opp (mot hverandre)
  • spille ut over sidelinjen
    sette utenfor
  • spille ut sitt siste kort
    også: prøve den siste utvei
  • spille ut
    ha utspillet
Artikkelside

spille 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av spill (1

Faste uttrykk

  • gå til spille
    gå tapt ved sløseri, uaktsomhet
Artikkelside

film

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘hinne’

Betydning og bruk

  1. fortellende eller beskrivende verk sammensatt av en serie bilder som gir illusjon av bevegelse, vanligvis med lyd
    Eksempel
    • spille inn en film;
    • filmen går på Sentrum kino;
    • en film av Fellini;
    • sånt skjer bare på film
  2. Eksempel
    • film og teater;
    • norsk film;
    • filmens historie;
    • han vet mye om film
  3. remse av lysømfintlig materiale til opptak av bilder
    Eksempel
    • framkalle en film;
    • skifte film
  4. Eksempel
    • en beskyttende film

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeider, særlig filmskuespiller
  • sakte film
Artikkelside

prøvespille, prøvespelle

verb

Betydning og bruk

spille for å teste hvordan noe fungerer, eller hvor dyktig noen er
Eksempel
  • hun prøvespiller litt på pianoet før konserten;
  • mange har prøvespilt for hovedrollen i stykket;
  • keeperen skal prøvespille for en utenlandsk klubb
Artikkelside

puss 3

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • spille noen et puss
    lure eller narre noen
Artikkelside

spille noen et puss

Betydning og bruk

lure eller narre noen;
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
Artikkelside

returkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: den siste av to kamper mellom lag eller personer som har møtt hverandre tidligere
Eksempel
  • spille returkampen på bortebane;
  • tittelinnehaveren er garantert returkamp om han skulle tape
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. sløse bort, øydeleggje
    Døme
    • spille tida med snakk
    • i perfektum partisipp:
      • spilt møde
  2. Døme
    • spille mjølk;
    • spille høy
    • i perfektum partisipp, etter engelsk:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

spille 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt friðspilli ‘fredsbrot’; truleg av spille (2

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • gå til spille(s) – gå tapt på grunn av sløsing el. aktløyse
Artikkelside

eliteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. klasse (1, 3) av dei beste i ei idrettsgrein eller ein disiplin (2)
    Døme
    • laget skal spille i eliteklassen;
    • ho dansar i eliteklassen
  2. klasse (1, 4) for dei beste
    Døme
    • han skal starte i eliteklassen
  3. i overført tyding: gruppe av dei beste
    Døme
    • ein litterær handverkar i eliteklassen
Artikkelside

skvasle bort

Tyding og bruk

spille, somle bort i småslumpar;
Sjå: skvasle
Artikkelside

gå tapt

Tyding og bruk

gå til spille, bli borte;
Sjå: tape
Artikkelside

gråte over spilt mjølk

Tyding og bruk

sørgje fåfengt over noko;
Sjå: spille
Artikkelside

gå dunken

Tyding og bruk

gå til spille eller gå gale;
Sjå: dunk
Døme
  • dette kan gå dunken;
  • middagen gjekk dunken;
  • verksemda kunne gå dunken
Artikkelside

vesle 2

vesla

verb

Opphav

norrønt vesla

Tyding og bruk

minke på, spille, øyde
Døme
  • vesle noko bort
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • tape terreng – bli driven tilbake, miste oppslutning;
    • vere tapt for denne verda – leve i si eiga verd, vere fråverande
  2. lide nederlag, bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • ei tapt sak;
    • spelet er tapt;
    • den tapande parten

Faste uttrykk

  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    bli ringare, falme, bli borte
Artikkelside
Side 1 av 34