Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile ut, strekke ut
    Eksempel
    • spenne (ut) et lerret, et tau
    • stramme, trekke sammen
      • spenne musklene
    • bende
      • spenne hanen på et gevær
    • i overført betydning:
      • spenne buen for høytse bue (1, 3);
      • spenne forventningene for høyt
  2. Eksempel
    • spenne om noe med armene
    • omfatte
      • spenne vidt;
      • spenne over et stort tidsrom
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne et belte om livet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne av, på seg skieneta av, på;
    • spenne fast noe
  4. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løsne, åpne

spenne 3

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Betydning og bruk

Eksempel
  • spenne og slå;
  • spenne imot;
  • spenne fra

Faste uttrykk

  • spenne bein under, krok for
    sette beinet sitt slik at en annen snubler i det

spent 1

adjektiv

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vente spent på resultatet
  2. interessert
    Eksempel
    • følge spent med;
    • situasjonen er spentpå bristepunktet

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , av Kutsche ‘reisevogn’,; opprinnelig av ungarsk kocsi ‘(vogn) fra (byen) Kocs’

Betydning og bruk

person som kjører vogn som er trukket av hest
Eksempel
  • kusken spente hestene fra vognen;
  • han er en av de dyktigste kuskene i travsporten i dag

Nynorskordboka 10 oppslagsord

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile, strekkje ut, spane
    Døme
    • spenne (ut) eit lerret, eit tau
    • dra saman, stramme
      • spenne musklane
    • bende (2
      • spenne bogen for høgt
    • i overført tyding:
      • spenne forventningane for høgtha for store voner;
      • spenne hanen på ei børse
  2. femne om;
    Døme
    • spenne om noko med armane;
    • spenne over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt
  3. feste med spenne, reim og liknande
    Døme
    • spenne noko fast;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet;
    • spenne av, på seg skiene
  4. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
  • spenne opp
    løyse, opne

spenne 5

spenna

verb

Opphav

av spenne (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spenne og slå;
    • spenne fotball;
    • spenne krok for, bein undersetje foten slik at ein annan snublar i han;
    • spenne borti noko;
    • spenne frå;
    • spenne imot
  2. gje støyt attover
    Døme
    • børsa, kanonen spenner

spent 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av spenne (3

Tyding og bruk

    • vente spent på resultatet
  1. interessert, ihuga
    • følgje spent med;
    • situasjonen er spentpå brestepunktet

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , av Kutsche ‘reisevogn’; opphavleg av ungarsk kocsi ‘(vogn) frå (byen) Kocs’

Tyding og bruk

person som køyrer vogn som blir dregen av ein hest
Døme
  • kusken spente hestane for vogna;
  • han er ein av dei dyktigaste kuskane i travsporten i dag

hengjebru, hengebru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bru med eit beresystem av kablar eller kabelbuntar som er spente ut mellom høge pilarar eller tårn

yrkesmyalgi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

muskelsmerter (særleg i nakke, skuldrer og armar) som kjem av at musklane blir haldne spente (ofte på grunn av feil arbeidsstilling, einsidige og stadig oppattekne rørsler og liknande)

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sinfå det som ein vil;
    • gjere til viljesføye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hansdvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på

tvibeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. to dragdyr spente for same køyregreia
    Døme
    • køyre plog med tvibeite
  2. det å bruke tvibeite (1)
    Døme
    • hestane går i tvibeite

spjarre

spjarra

verb

Opphav

samanheng med sperre (2, 2) og 3

Tyding og bruk

  1. gå med spente fotmusklar og strake kne

forspann

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og spann (3

Tyding og bruk

trekkdyr som er spente for ei vogn;