Nynorskordboka
spann 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit spann | spannet | spann | spanna |
Opphav
frå lågtysk, av spannen ‘spenne’Tyding og bruk
to eller fleire dyr som saman dreg reiskap eller køyretøy
- som etterledd i ord som
- firspann
- hundespann
- tospann
Faste uttrykk
- gå i spann
- dra saman
- arbeide i lag;
samarbeide