Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rasjonering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rasjonere

Betydning og bruk

  1. det å fordele i rasjoner
    Eksempel
    • rasjonering av forbruksvarer under krigen
  2. det å bruke mindre av noe (for å spare på det)
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt utan penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside

krutt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Betydning og bruk

  1. eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
    Eksempel
    • kuler og krutt
  2. i overført betydning: kraft, energi
    Eksempel
    • en kar med krutt i;
    • en sak med mye politisk krutt

Faste uttrykk

  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
  • ikke spare på kruttet
    ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
    komme med sterke uttalelser
    • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
  • skyte med løst krutt
    komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside

konfekt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin conficere; jamfør konfeksjon

Betydning og bruk

små, eksklusive biter av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt eller lignende
Eksempel
  • en eske konfekt;
  • de møtte opp med blomster, gratulasjoner og konfekt

Faste uttrykk

  • ikke spare på konfekten
    gå hardt på;
    bruke alle midler;
    ta hardt i
Artikkelside

spare seg til fant

Betydning og bruk

spare på en slik måte at en ikke har råd til noe;
Se: fant
Artikkelside

daler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk daler; fra tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt fra St. Joachimsthal i Böhmen’

Betydning og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløst av krone i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. rasktflytende vann
    Eksempel
    • havstrøm, virvelstrøm, malstrøm;
    • det er sterk strøm i elva
    • bevegelse i luft
      • luftstrøm
  2. Eksempel
    • ølet fløt i strie strømmer
    • mengde, masse (3)
      • en strøm av mennesker
    • stadig og rikelig mengde
      • en strøm av inntrykk;
      • få en strøm av klager;
      • ordstrøm;
      • en strøm av visitter;
      • en strøm av varer, biler
  3. elektrisitet som følger en ledning
    Eksempel
    • strømmen var borte i to timer;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta

Faste uttrykk

  • følge med strømmen
    også: følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    også: gå mot rådende oppfatning
Artikkelside

spare

verb

Opphav

norrønt spara

Betydning og bruk

  1. legge til side, ikke bruke
    Eksempel
    • spare 500 kr i måneden;
    • spare nykjolen til jul
    • bruke mindre
      • du sparer penger på å handle der;
      • spare tid, plass
    • la være å gjøre
      • spar deg det bryderiet
    • bruke minst mulig
      • spinke og spare;
      • spare på kreftene;
      • spare inn – tjene, vinne inn;
      • ikke spar på noe – vær raus
  2. Eksempel
    • spare en for noe;
    • ta hevn, ikke spar noen!
    • han sparer seg aldri (i arbeidet)

Faste uttrykk

  • spare inn
    vinne, tjene inn
  • spare opp
    samle, legge (seg) opp
  • spare sammen
    legge, samle (seg) opp
  • spare ut
    (fra tysk aussparen) skjære ut, lage åpning; jamfør utspare, utsparing
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, trolig fra lavtysk, eller gammelengelsk kanskje; beslektet med skjold (2

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: nordisk myntenhet (i Norge brukt til 1875, = 3 ½ øre i 1875)
    Eksempel
    • fra 1816 gikk det 120 skilling på en speciedaler
  2. pengestykke
    Eksempel
    • toskilling, tolvskilling
  3. penger
    Eksempel
    • bruke skilling;
    • tjene noen skillinger

Faste uttrykk

  • ikke ha vett for to skilling
    ikke det minste
  • spare på skillingen og la daleren gå
    være knipen i det små, men rundhåndet i det store
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

rasjonering

substantiv hokjønn

Opphav

av rasjonere

Tyding og bruk

  1. det å dele i rasjonar
    Døme
    • rasjoneringa under andre verdskrigen heldt fram heilt til 1951
  2. det å bruke mindre av noko (for å spare på det)
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  2. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside

krut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Tyding og bruk

  1. eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
    Døme
    • kuler og krut
  2. i overført tyding: kraft, energi
    Døme
    • ein kar med krut i;
    • ei sak med mykje politisk krut

Faste uttrykk

  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
  • ikkje spare på krutet
    ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
    kome med sterke utsegner
    • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
  • skyte med laust krut
    kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside

live 4

liva

verb

Opphav

norrønt hlífa

Tyding og bruk

  1. gje livd;
    verne
    Døme
    • det liver for vinden;
    • på fjellet er det ingen ting som liver
  2. spare (på);
    Døme
    • live på maten;
    • live seg;
    • live auga
Artikkelside

konfekt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin conficere; jamfør konfeksjon

Tyding og bruk

små, eksklusive bitar av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt eller liknande
Døme
  • ei eske konfekt;
  • ho fekk blomsterhelsingar og konfekt

Faste uttrykk

  • ikkje spare på konfekten
    gå hardt på;
    bruke alle middel;
    ta hardt i
Artikkelside

spare seg til fant

Tyding og bruk

spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko;
Sjå: fant
Artikkelside

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. heller sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. noko som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. Døme
    • ølet flaut i stride straumar
    • jamn og rikeleg mengd
      • ein straum av bilar, ord, varer, visittar;
      • få ein straum av klager
  5. elektrisitet som følgjer ein leidning
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar
  6. masse, mengd av folk;
    Døme
    • ein straum av folk;
    • kjerringa mot straumen

Faste uttrykk

  • følgje med straumen
    òg: følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    òg: gå mot rådande oppfatning
Artikkelside

spare

spara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spara; av spar (3

Tyding og bruk

  1. leggje til side, ikkje bruke
    Døme
    • spare 500 kr i månaden;
    • spare nykjolen til jul
    • bruke mindre
      • spare og spinke;
      • du sparer pengar på å nytte tilboda;
      • spare plass, tid
    • la vere å gjere
      • spar deg bryet;
      • spare på kreftene
  2. Døme
    • spare ein for noko;
    • dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen;
    • han sparer seg aldri (i arbeidet)
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje spare på
    vere raus
  • spare inn
    tene, vinne inn
  • spare opp
    leggje seg opp, samle
  • spare ut
    skjere ut, lage opning
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk, eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: nordisk mynteining (brukt i Noreg til 1875)
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling;
    • 1 skilling = 3 ½ øre
  2. pengestykke
    Døme
    • toskilling;
    • tolvskilling;
    • tre blanke skillingar;
    • spare på skillingen og la dalaren gå – sjå dalar (1)
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling
Artikkelside

dalar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk daler; frå tysk Taler, eigenleg Joachimstaler ‘mynt frå St. Joachimsthal i Böhmen’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløyst av krona i 1875
    Døme
    • ein dalar = 120 skilling = fire kroner
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort
Artikkelside