Bokmålsordboka
skilling 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skilling | skillingen | skillingskillinger | skillingene |
Opphav
norrønt skillingr, trolig fra lavtysk eller gammelengelsk; kanskje beslektet med skjold (2Betydning og bruk
- tidligere nordisk myntenhet
Eksempel
- fra 1816 gikk det 120 skilling på en spesidaler
- pengestykke
Eksempel
- tre blanke skillinger
- penger
Eksempel
- tjene noen skillinger;
- bruke skilling
Faste uttrykk
- spare på skillingen og la daleren gåvære knipen i det små, men rundhåndet i det store