Bokmålsordboka
konfekt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konfekt | konfekten | konfekter | konfektene |
Opphav
gjennom tysk, fra latin conficere; jamfør konfeksjonBetydning og bruk
små, eksklusive biter av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt eller lignende
Eksempel
- en eske konfekt;
- de møtte opp med blomster, gratulasjoner og konfekt
Faste uttrykk
- ikke spare på konfektengå hardt på;
bruke alle midler;
ta hardt i