Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

muntert påfunn;
skjemt, moro, spas;
til forskjell fra alvor
Eksempel
  • en uskyldig spøk;
  • gjøre noe for spøk;
  • slå noe bort i spøk;
  • ta noe for spøk;
  • spøk og alvor

Faste uttrykk

  • ingen/ikke spøk
    ikke en lett sak
    • storm på sjøen er ingen spøk;
    • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv/åtte
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

uskyldig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten skyld
    Eksempel
    • være helt uskyldig i noe;
    • angrepet rammet uskyldige mennesker
    • brukt som adverb:
      • bli uskyldig dømt
  2. Eksempel
    • uskyldig som et barn;
    • se på noen med uskyldig blikk
  3. Eksempel
    • et uskyldig nytelsesmiddel;
    • en uskyldig spøk

gaman

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gaman; beslektet med game (1 og gem (2

Betydning og bruk

tull 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dum handling, tøys, vrøvl
    Eksempel
    • finne på tull;
    • slutt nå med dette tullet!
    • snakke tull
  2. spøk, erting

Faste uttrykk

  • på tull
    ikke på alvor
    • han sa det på tull

ingen/ikke spøk

Betydning og bruk

ikke en lett sak;
Se: spøk
Eksempel
  • storm på sjøen er ingen spøk;
  • det er ikke spøk å drive fiskeoppdrett

aprilspøk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spøk som går ut på å narre april;
Eksempel
  • gå på aprilspøken i avisen

scherzo

substantiv hankjønn

Uttale

skærˊtså

Opphav

gjennom italiensk; fra tysk Scherz ‘spøk’

Betydning og bruk

i musikk: livlig, munter komposisjon eller sats i sonate eller symfoni
Eksempel
  • i scherzoen gir orkesteret full gass

Nynorskordboka 26 oppslagsord

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

muntert påfunn;
skjemt, moro, spas;
til skilnad frå alvor
Døme
  • ein uskyldig spøk;
  • spøk og alvor;
  • ta noko for spøk;
  • slå noko bort i spøk

Faste uttrykk

  • ingen/ikkje spøk
    ikkje ei lett sak
    • det er ingen spøk å drive butikk;
    • det er ikkje spøk å vere åleineforelder

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

usmakeleg, usmakleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med vond smak
    Døme
    • kaffien var heilt usmakeleg
  2. moralsk forkasteleg;
    utan finkjensle;
    Døme
    • eit usmakeleg tilbod;
    • ein usmakeleg spøk;
    • kome med ein usmakeleg kommentar

uskuldig, uskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan skuld (1), skuldlaus
    Døme
    • bli kjend uskuldig i ranet;
    • åtaket ramma uskuldige menneske
    • brukt som adverb:
      • bli uskuldig dømd
  2. moralsk rein;
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • sjå på nokon med eit uskuldig blikk
  3. Døme
    • ein uskuldig spøk;
    • ei uskuldig liding

lire 4

lira

verb

Opphav

jamfør lågtysk liren ‘spele på lirekasse’; av lire (1

Faste uttrykk

  • lire av seg
    ramse opp, framføre mekanisk
    • han lirte av seg ein dårleg spøk

lire av seg

Tyding og bruk

ramse opp, framføre mekanisk;
Sjå: lire
Døme
  • han lirte av seg ein dårleg spøk

tulleskap, tullskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fortulla tilstand, forvirring, ørske
  2. tåpelege eller merkelege påfunn;
    toskeskap;
    fjas, tøys, spøk
    Døme
    • kva er dette for tulleskap?

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dum handling;
    tøys, vrøvl
    Døme
    • gjere noko tull;
    • finne på tull;
    • slutt med dette tullet!
    • det var berre tull og tøys med han;
    • snakke tull
  2. fjas, skjemt;
    spøk, erting

Faste uttrykk

  • på tull
    ikkje på alvor
    • ho sa det på tull