Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
70 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
spøk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skjemt
,
moro
(
1
I)
,
spas
Eksempel
en uskyldig
spøk
;
gjøre noe for
spøk
;
slå noe bort i
spøk
;
ta noe for
spøk
;
spøk
og alvor
;
storm på sjøen er ikke
spøk
, ingen
spøk
–
ingen lett sak, ingen behagelig situasjon
Artikkelside
spøke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
spøk
Betydning og bruk
opptre som spøkelse, gå igjen
Eksempel
det skulle
spøke
der i huset
;
den døde
spøker
der om nettene
være til stede, dukke opp
noe
spøker
i tankene
se stygt ut
det begynner å
spøke
for kornhøsten i år
skjemte
,
fjase
Eksempel
de spøkte og lo
;
ikke være (til) å
spøke
med
–
ikke være god å komme ut for
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
menløs
,
meinlaus
,
meinløs
,
menlaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
men
(
1
I)
Betydning og bruk
ufarlig, uskyldig, harmløs
Eksempel
et
menløst
dyr
;
en
menløs
spøk
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Betydning og bruk
omgitt eller omsluttet av noen eller noe
;
innenfor et område, en gruppe, en institusjon
eller lignende
Eksempel
bo i et hus
;
ligge i jorda
;
et hull i veggen
;
i sør
;
nede i dalen
;
stå i forgrunnen
;
ute i mørket
;
være i skogen
;
i Norge
;
i hele verden
;
han kom i en stor, sid frakk
;
ha hendene i lomma
;
det står i brevet
;
arbeide i en butikk
;
gå i første klasse
;
med sorg i hjertet
blandet med
Eksempel
det er vann i melka
med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
Eksempel
slå vann i glasset
;
klatre opp i et tre
;
slå noen i hodet
;
gripe tak i noe
;
hun hvisket meg noe i øret
;
gå i kirken
brukt til å knytte sammen to like
substantiv
: like inntil eller innpå
;
like etter
Eksempel
vi bor vegg i vegg
;
det gikk slag i slag hele ferien
med form
eller
utseende som
Eksempel
stå i en bue
;
gå i ring
mot en ytre flate
Eksempel
klappe i hendene
;
slå hånden i bordet
brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet
eller lignende
Eksempel
leve i fred
;
sitte godt i det
;
få noe i stand
;
falle i søvn
;
være i sin beste alder
;
være i gang
;
stå i stampe
;
sette penger i aksjer
;
dele noe i tre deler
;
slå noe i små biter
brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening
eller lignende
Eksempel
feste båten i et tau
;
si noe i spøk
;
betale 40 000 i skatt
;
tale i lignelser
;
en byste i marmor
;
få lønn i varer
;
Kongens fortjenstmedalje i gull
;
trekke i langdrag
;
i beste mening
brukt om tid
Eksempel
i gamle dager
;
i morgen
;
i juli
;
i øyeblikket
;
i vår tid
;
i våronna
;
det skjedde i 2021
;
talen varte i en time
;
han bodde der i mange år
brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
Eksempel
eplet er delt i tre deler
;
et skuespill i fem akter
;
han hadde del i gården
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
være flink i idrett
;
de er dårlige i matte
;
du er alltid så stor i kjeften
;
gå fram i alder og visdom
;
ha rett i noe
brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde
og lignende
Eksempel
arbeide i tre
;
professor i historie
brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
Eksempel
han er glad i mat
;
han var forelsket i henne
;
jeg gir blaffen i det
brukt som
adverb
i forbindelse med
visse verb
Eksempel
ta i
;
sette i
;
stemme i
;
henge i
Faste uttrykk
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i og for seg
i seg selv
;
ene og alene
det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside
narr
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: komisk utkledd person som skal more folk
som etterledd i ord som
hoffnarr
person som andre ler av
Eksempel
en innbilsk
narr
spøk,
ap
(
2
II)
som etterledd i ord som
aprilsnarr
Faste uttrykk
gjøre narr av
håne, spotte (noen)
gjøre noen til narr
gjøre noen til latter
;
drive gjøn med noen
holde noen for narr
lure noen
Artikkelside
malplassert
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
maˊlplasert
;
malplaseˊrt
Opphav
av
fransk
mal placé
‘dårlig plassert’
Betydning og bruk
på uheldig sted
;
uhøvelig, upassende
Eksempel
en
malplassert
spøk
Artikkelside
makaber
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
opprinnelig trolig fra
semittisk
Betydning og bruk
nifs, uhyggelig, grotesk
Eksempel
en
makaber
forestilling
;
makaber
humor
;
en
makaber
spøk
Artikkelside
kløkt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
klücht
‘spøk’
;
beslektet med
kløyve
Betydning og bruk
det å ha god dømmekraft
;
skarpsinn
, oppfinnsomhet
Eksempel
med
kløkt
og list
;
vise
kløkt
Artikkelside
dårlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dáligr
Betydning og bruk
om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig
;
ikke frisk
Eksempel
ha
dårlig
hjerte
;
være
dårlig
til beins
;
føle seg dårlig
;
ha dårlig helse
brukt som
adverb
det står
dårlig
til med pasienten
lite tjenlig
;
mangelfull
Eksempel
en
dårlig
kniv
;
gjøre
dårlig
arbeid
;
et
dårlig
forslag
;
dårlig
hukommelse
;
en
dårlig
unnskyldning
;
snakke
dårlig
norsk
brukt som adverb
høre dårlig
lite flink
;
udugelig
Eksempel
dårlige sjefer
;
de dårligste studentene
;
være dårlig i matematikk
ikke nok
;
knapp, utilstrekkelig
Eksempel
dårlig
lønn
;
det er
dårlig
med bær i år
;
hun har dårlig tid
som er til ulempe for noen
Eksempel
dårlig
vær
;
det
dårligste
kornåret på lenge
;
det var
dårlige
tider
som vekker ubehag
Eksempel
dårlige
nyheter
;
dårlig
samvittighet
;
være i dårlig humør
(moralsk) mindreverdig, forkastelig
Eksempel
dårlige
kamerater
;
være en
dårlig
mor
;
komme i
dårlig
selskap
;
en
dårlig
spøk
;
dårlig
litteratur
brukt som
adverb
det var
dårlig
gjort
;
bli
dårlig
behandlet
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
spøk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
moro
(
1
I)
,
skjemt
(
1
I)
;
spas
Døme
ein uskyldig spøk
;
spøk og alvor
;
det er ingen spøk
–
det er inga lett sak, stode
;
ta noko for spøk
;
slå noko bort i spøk
Artikkelside
spøke
,
spøkje
spøka, spøkja
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
spøk
Tyding og bruk
syne seg som spøkjelse
;
gå att
;
skrømte
Døme
det skal
spøke
der i huset
;
den døde
spøker
der om nettene
sjå stygt ut
det
spøker
for kornhausten
vere til stades
;
dukke opp
noko
spøker
i tankane
drive med spøk
;
fjase
,
gante
,
skjemte
Døme
dei spøkte og lo
Faste uttrykk
ikkje til å spøke med
ikkje god å kome ut for
spøker for
vere fare for
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
narr
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Tyding og bruk
om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
som etterledd i ord som
hoffnarr
person som andre ler av
Døme
ein innbilsk narr
spøk,
ap
(
2
II)
som etterledd i ord som
aprilsnarr
Faste uttrykk
gjere narr av
ape med, spotte (nokon)
gjere nokon til narr
gjere nokon til latter
;
drive gjøn med nokon
halde nokon for narr
lure nokon
Artikkelside
malplassert
adjektiv
Vis bøying
Uttale
maˊlplasert
;
malplaseˊrt
Opphav
av
fransk
mal placé
‘dårleg plassert’
Tyding og bruk
på uheldig stad
;
uhøveleg, upassande
Døme
ein malplassert spøk
Artikkelside
makaber
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
opphavleg truleg frå semittisk
Tyding og bruk
nifs, uhyggjeleg, grotesk
Døme
makaber humor
;
ein makaber spøk
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
(
le
) ‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: stort (
eller
sjeldan
lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen
eller
berget
Døme
bergtroll
;
skogtroll
;
tru på tussar og troll
leikefigur som førestiller troll (1)
Døme
(kome, dukke opp) som troll av eske
–
brått, overraskande
vond, slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning (menneske
eller
dyr)
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ha eit troll til kjerring
;
eit troll til hest
farleg
eller
oftare ekkelt dyr
;
såleis: rovdyr, særleg ulv
;
blekksprut
;
orm
;
(lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår),
mellom anna
brukt
kollektivt
:
Døme
det er mykje troll i graset
;
krosstroll
;
rumpetroll
;
skorpetroll
sjukdom
eller
plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom)
;
såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme
;
trommesjuke
,
kolikk
,
forstopping
;
verk
(
1
I)
,
byll
,
svoll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
;
det gjekk troll i ord
–
utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
brukt i
forsterkande
uttrykk
og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Døme
det var troll til heldig kar
;
troll til plage
;
troll til greier
;
han er troll så sterk
i bunden form
eintal
med hankjønnsending:
søren
,
pokker
kva trollen er dette?
det var som trollen!
trollen klype!
Faste uttrykk
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside
lire av seg
Tyding og bruk
ramse opp, framføre mekanisk
;
Sjå:
lire
Døme
han lirte av seg ein dårleg spøk
Artikkelside
lire
4
IV
lira
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
liren
‘spele på lirekasse’
;
av
lire
(
1
I)
Faste uttrykk
lire av seg
ramse opp, framføre mekanisk
han lirte av seg ein dårleg spøk
Artikkelside
juks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
jocus
‘spøk, skjemt’
Tyding og bruk
det å
jukse
(
3
III
, 1)
Døme
fare med juks
dårleg arbeid,
skrap
(2)
Døme
selje noko juks
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100