Avansert søk

165 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv

stridende

adjektiv

Opphav

av stride (3

Betydning og bruk

  1. som kjemper i krig eller annen væpnet konflikt
    Eksempel
    • stridende soldater
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Eksempel
    • krigen var hard både for sivile og stridende
  3. som strides;
    som er uenige
    Eksempel
    • de stridende partene møttes i rettssalen

Faste uttrykk

  • stridende personell
    mannskap som direkte deltar i kamp;
    stridsdyktig mannskap

verve

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Betydning og bruk

  1. knytte til seg (som medlem, tilhenger, abonnent eller lignende)
    Eksempel
    • bli vervet som agent for en fremmed makt
  2. rekruttere en person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærtjeneste

verdenskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig mellom stormakter

Faste uttrykk

  • andre verdenskrig
    verdensomfattende krig i perioden 1939 til 1945
    • midt under andre verdenskrig;
    • han var soldat i annen verdenskrig;
    • holdningene deres var tydelige lenge før den andre verdenskrigen;
    • ruinene etter den 2. verdenskrigen
  • første verdenskrig
    verdensomfattende krig i perioden 1914 til 1918
    • han tjenestegjorde under første verdenskrig;
    • det skjedde like etter den første verdenskrigen;
    • utbruddet av 1. verdenskrig

pappenheimer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig soldat i rytterregimentet til grev Pappenheim i trettiårskrigen,

Faste uttrykk

  • kjenne sine pappenheimere
    kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Olav; norrønt Ólafr

Betydning og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Eksempel
  • det er mange Olaer og Karier som ønsker seg til Syden denne sommeren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtroende og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbudet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann må forberede seg på høye strømpriser
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (2, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    • i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    • (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    • bli beskutt eller angrepet fra to sider
    • i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt uten penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe

Nynorskordboka 82 oppslagsord

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av soldare ‘løne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Tyding og bruk

  1. person som gjer militær teneste, særleg som meinig (2)
    Døme
    • norske soldatar i teneste for SN
  2. meinig i militært organiserte grupper utanom Forsvaret
    Døme
    • vere soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent
  • Tordenskjolds soldatar
    mindre gruppe personar som stadig går att i ein viss samanheng, til dømes når ein skal fordele politiske verv

stridande, striande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste

prøve 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Tyding og bruk

  1. test av eigenskapar, dugleik eller liknande
    Døme
    • klassa skal ha prøve i engelsk
  2. innøving eller forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
    Døme
    • halde prøver på eit Ibsen-stykke
  3. noko som er teke ut av ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
    Døme
    • ta prøver av drikkevatnet;
    • gje ei prøve på styrken sin

Faste uttrykk

  • det får stå si prøve
    det får gå som det vil;
    det får våge seg
    • løna er lågare i den nye jobben, men det får stå si prøve
  • på prøve
    mellombels for å finne ut om nokon oppfyller krava
    • han er tilsett i butikken på prøve;
    • ho er sett fri på prøve
  • setje prøve på svaret
    kontrollere om eit reknestykke er rett
  • setje på prøve
    utsetje for (stor) påkjenning
  • stå si prøve
    greie påkjenningane
    • ein soldat må kunne stå si prøve og gjere det han vert pålagd

pappenheimar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg soldat i ryttarregimentet til grev Pappenheim i trettiårskrigen

Faste uttrykk

  • kjenne sine pappenheimarar
    kjenne sine folk og vite kva ein kan vente av dei

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;
jamfør Kari
Døme
  • det er mange Olaer og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

  • Ola Dunk
    godtruande og klossete nordmann
    • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
  • Ola nordmann
    typisk nordmann (som representant for heile folket);
    gjennomsnittsnordmannen
    • Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til det jamne folket;
    som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
    vanleg;
    jamfør meinigmann
    Døme
    • den meinige mannen;
    • meinige partimedlemer
  2. i militæret: som ikkje har befalsgrad
    Døme
    • ein meinig soldat
    • brukt som substantiv
      • offiserar og meinige

Faste uttrykk

  • leiande meinig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gjeven til vernepliktige som tek på seg ekstra ansvar, til dømes som lagførar

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Tyding og bruk

  1. mannleg statsoverhovud i eit monarki;
    hovding i ættesamfunn
    Døme
    • Hans Majestet Kongen;
    • bli konge etter far sin;
    • bli krona til konge
  2. i bunden form eintal: regjeringa
    Døme
    • gjelde frå den tid Kongen fastset
  3. herskar over eit (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Døme
    • han som er konge frå æve til æve
  4. person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
    Døme
    • kongen i norsk kulturliv;
    • han var kongen i gata
  5. dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge;
    jamfør kongeørn
    Døme
    • løva er kongen over dyra
  6. i kortspel: nest høgaste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Døme
    • ha konge og knekt på handa
  7. i sjakk: viktigaste brikke
    Døme
    • setje kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klede
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringa
  • skogens konge
    elg
    • jakta på skogens konge var i gang

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko

yrkessoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verva soldat;