Nynorskordboka
verve
verva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vervaå verve | vervar | verva | har verva | verv!verva!verve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| verva + substantiv | verva + substantiv | den/det verva + substantiv | verva + substantiv | vervande |
Opphav
norrønt hverfa ‘vende’ med; innverknad frå lågtysk wervenTyding og bruk
- vinne, knyte til seg
Døme
- verve medlemer, tilhengjarar
- om militærstell: rekruttere person til å bli profesjonell soldat
Faste uttrykk
- verve seggå i teneste som yrkessoldat