Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

snute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’

Betydning og bruk

  1. ytterste delen av munn og nese på dyr
    Eksempel
    • hunden slikket seg om snuten;
    • det blir 30 kr per snutepr. person
  2. framstikkende del av noe
    Eksempel
    • sko med lange snuter

Faste uttrykk

  • trekke snuten til seg
    også: trekke seg tilbake igjen

nise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hnísa

Betydning og bruk

liten tannhval med butt snute og trekantet ryggfinne;
Phocoena phocoena

mops

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med nederlandsk mopperen ‘surmule’

Betydning og bruk

liten, bred hund med stort hode og flat snute

nålefiskfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av beinfisker med lang, tynn kropp og rørformet snute;
Syngnathidae

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra

nebbdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kloakkdyr med snute som ligner et andenebb, Ornithorhynchus anatinus

mine 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, ansiktsuttrykk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette opp en bekymret mine;
  • ingen sure miner!
  • ta på seg en alvorlig mine

Faste uttrykk

  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • gjøre mine til
    vise tegn til
    • ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
  • uten å fortrekke en mine
    uten å røpe hva en synes

lemur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lemures ‘ånder, spøkelser’

Betydning og bruk

halvape av familien Lemuridae med ullen pels, lang snute og store, oppstående ører

krokodille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk , av kroke ‘stein’ og drilos ‘orm’

Betydning og bruk

krypdyr av ordenen Crocodylia med lang, flat snute, lang hale og korte bein

trekke snuten til seg

Betydning og bruk

også: trekke seg tilbake igjen;
Se: snute

Nynorskordboka 23 oppslagsord

snute 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få seg ein på snuta;
  • det blir 30 kr per snuteper person

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    òg: dra seg attende igjen

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

nise

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hnísa

Tyding og bruk

liten tannkval med butt snute og trekanta ryggfinne;
Phocoena phocoena

mops

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med nederlandsk mopperen ‘surmule’

Tyding og bruk

liten, brei hund med stort hovud og flat snute

nålefiskfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av beinfiskar med lang, tynn kropp og rørforma snute;
Syngnathidae

nebbdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kloakkdyr med snute som liknar eit andenebb;
Ornithorhynchus anatinus

lemur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin lemures ‘ånder, spøkelse’

Tyding og bruk

halvape av familien Lemuridae med ullen pels, lang snute og store, oppståande øyre

krokodille

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk , av kroke ‘stein’ og drilos ‘orm’

Tyding og bruk

krypdyr av ordenen Crocodilia med lang, flat snute, lang hale og korte bein

tryne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisetryne
  2. Døme
    • ikkje like trynet på ein;
    • få seg ein (midt) på el. i trynetslag i ansiktet;
    • dette på trynetfalle framover (og slå seg i ansiktet)