Bokmålsordboka
schnauzer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en schnauzer | schnauzeren | schnauzere | schnauzerne |
Uttale
sjnau´serOpphav
fra tysk, av Schnauze ‘snute’Betydning og bruk
hund med svart eller gråsvart, stritt hårlag og buskete øyenbryn