Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hale etter seg;
    Eksempel
    • slepe en tømmerstokk;
    • vi slepte med oss koffertene;
    • han sleper den ene foten etter seg;
    • de måtte slepe ungene i seng
  2. Eksempel
    • slepe en bil
  3. arbeide hardt;
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
  4. bevege seg langsomt;
    Eksempel
    • jeg slepte meg opp de siste bakkene;
    • timene slepte seg av sted
Artikkelside

slepe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av slepe (2

Betydning og bruk

slepevei, for eksempel for tømmer;
Artikkelside

varpe

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Betydning og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale et fartøy ved å stramme inn en trosse (1 som er bundet til et anker som er plassert ute i sjøen, for eksempel for å få fartøyet av en grunne
  4. slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varpespill

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør spill (3

Betydning og bruk

gangspill brukt til å hale inn og slepe tømmer med
Artikkelside

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    1. fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    2. bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    3. få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside

umenneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. unormal for mennesker;
    Eksempel
    • ha en umenneskelig styrke
  2. svært hard eller nådeløs;
    Eksempel
    • behandle noen umenneskelig;
    • det var et umenneskelig slit å slepe steinene opp bakken
  3. som er verre enn det et menneske (normalt) kan tåle
    Eksempel
    • gjennomgå umenneskelige lidelser;
    • de levde under umenneskelige forhold i slummen
    • brukt som adverb:
      • umenneskelig vond
Artikkelside

slepenot

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

not (1 til å slepe i sjøen
Artikkelside

slepebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

båt som blir brukt til å slepe (2, 1) med;
Artikkelside

slep 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • få slep om bord
  3. tungt og hardt arbeid;
    Eksempel
    • slit og slep
  4. noe som blir slept
    Eksempel
    • bergingsbåten kom med et slep
  5. del av klesplagg som henger ned bak og blir dradd langs bakken
    Eksempel
    • bruden hadde kjole med langt slep

Faste uttrykk

  • på slep
    etter seg
    • de tok båten på slep;
    • han hadde en flokk unger på slep
Artikkelside

slep 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slepe (2

Betydning og bruk

vei der noe blir slept;
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: slepa

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad
Artikkelside

slepe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slepeveg, til dømes for tømmer;
Artikkelside

varpespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør spel (2

Tyding og bruk

gangspel brukt til å hale inn og slepe tømmer med
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    1. føre (noko) med seg
    2. ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    1. i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    2. samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    1. blande inn (moment til dømes)
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg
    2. auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    1. slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    2. stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
    2. hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar utan skilt
    2. bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    3. få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)
Artikkelside

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire eller slepe noko med;
  2. ramme til å vinde (2, 1) noko opp på;
Artikkelside

slepenot, slepenót

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

not (1 til å slepe i sjøen
Artikkelside

kravle

kravla

verb

Opphav

norrønt krafla

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på hender og føter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Døme
    • barnet kravla etter golvet;
    • kravle seg opp trappa
  2. Døme
    • det kravlar og kryr av lemen
Artikkelside

slepebåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som blir brukt til å slepe (2, 1) med;
Artikkelside