Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
46 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
skvette
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
sprute, sprøyte
Eksempel
kjøre så søla
skvetter
;
sjøen skvatt over ripa
plutselig sette seg i bevegelse
;
fare av sted
Eksempel
skvette
til side
;
skvette
opp av senga
støkke
(
1
I)
,
kveppe
(
1
I)
Eksempel
uff, som jeg skvatt
Artikkelside
skvette
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skvette
(
1
I)
Betydning og bruk
sprute
(4)
,
stenke
Eksempel
skvette vann på noen
særlig om hund og katt: urinere (for å markere revir)
Eksempel
hunden skvettet på en telefonstolpe
Faste uttrykk
som å skvette vann på gåsa
aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside
sprute
verb
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘skyte fram, spire’,
beslektet
med
sprudle
Betydning og bruk
slippe ut væske
Eksempel
det
sprutet
vann ut av slangen
skvette
(
1
I
, 1)
,
fosse
Eksempel
dra til noen så blodet spruter
;
søla
sprutet
om beina
;
regne så det
spruter
fyke
(1)
Eksempel
kjøre så grusen
spruter
;
snøen
sprutet
unna skiene
sende ut væske i
stråler
(
1
I)
eller
dråper
;
skvette
(
2
II
, 1)
,
sprøyte
(
2
II
, 2)
Eksempel
sprute vann på noen
sende ut
Eksempel
sprute
gnister
briste
(4)
Eksempel
sprute
ut i latter
Artikkelside
skvetten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
skvette
(
1
I)
Betydning og bruk
som lett blir skremt
Eksempel
en
skvetten
hest
;
være
skvetten
av seg
Artikkelside
sprinkler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
, av
sprinkle
‘stenke, skvette’
Betydning og bruk
overrislingsanlegg
(1)
som spyler vann automatisk hvis det brenner
Artikkelside
som å skvette vann på gåsa
Betydning og bruk
aldeles nytteløst, bortkastet
;
Se:
gås
,
skvette
,
vann
Artikkelside
fare sammen
Betydning og bruk
skvette
(
1
I
, 3)
;
Se:
fare
Eksempel
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
;
slik væske i mer
eller
mindre uren tilstand
Eksempel
rent
vann
;
bløtt, hardt
vann
–
vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i
;
et glass
vann
;
sitte på
vann
og brød
–
se
brød
;
vaske i flere
vann
;
gå over bekken etter
vann
–
se
bekk
;
skvette
vann
på gåsa
–
se
gås
;
få
vann
på mølla
–
se
mølle
;
gå for lut og kaldt
vann
–
se
lut
(
1
I)
;
mye
vann
har rent i havet siden …
–
det er lenge siden …
som etterledd i ord som
mineralvann
sukkervann
samling av
vann
(
1
I
, 1)
i naturen
Eksempel
dypt, grunt
vann
;
falle i
vannet
;
trå
vannet
;
sette båten på
vannet
;
20 °C i
vannet
;
svømme under
vannet
–
under overflaten
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av fjorder og
vann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
fostervann
vannet
er gått
Faste uttrykk
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
gå i vannet
bade
det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
falle i vannet
padleturen endte med at vi gikk i vannet
dumme seg ut
;
mislykkes
jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
holde hodet over vannet
(så vidt) greie seg
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs
;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
slå kaldt vann i blodet på
dempe begeistringen, opphisselsen
eller lignende
hos (noen)
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside
kveppe
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli skremt
;
støkke
Eksempel
han kvepper når han ser en politibil
Faste uttrykk
kveppe til
fare sammen
;
skvette
hun kvapp til da hun så slangen
Artikkelside
hoppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hoppa
Betydning og bruk
ta sats og sprette opp i
eller
gjennom lufta
;
bykse
,
jumpe
Eksempel
hoppe
over gjerdet
;
hoppe
ned fra en stein
;
hoppe
på sjøen
;
hoppe
lengde
;
hoppe
tau
;
ungene
hoppet
og danset
;
han har
hoppet
over 200 m på ski
forlate underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun slo i bordet så glass og kopper
hoppet
være urolig
;
skvette
(
1
I
, 3)
Eksempel
hjertet
hoppet
i brystet
;
lyden fikk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
hoppe av
gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre
;
ikke lykkes helt
hoppe inn i
steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
hoppe over
gå forbi, utelate, glemme
du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
hoppe på
slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
vi hoppet på en sydentur
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
skvette
1
I
skvetta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
Tyding og bruk
sprute, sprøyte
Døme
køyre så søla skvett
;
sjøen skvatt over ripa
fare brått
;
setje i veg
Døme
skvette attende
;
skvette opp av senga
;
skvette til sides
kveppe
(
1
I)
,
støkke
(
1
I
, 1)
Døme
det small så eg skvatt
Artikkelside
skvette
2
II
skvetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
skvette
(
1
I)
Tyding og bruk
sprute
(4)
,
stenke
Døme
skvette vatn på nokon
særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
Døme
hunden skvette litt oppetter furuleggen
Faste uttrykk
som å skvette vatn på gåsa
heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside
skvetten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skvette
(
1
I)
Tyding og bruk
som lett blir skremd
Døme
ein skvetten hest
;
vere skvetten av seg
Artikkelside
sprute
spruta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
sproti
‘ungt skot på tre’
;
opphavleg ‘skyte fram, spire’
Tyding og bruk
sleppe ut væske
Døme
det spruta vatn ut av slangen
skvette
(
1
I
, 1)
,
fosse
Døme
dra til nokon så blodet sprutar
;
regne så det sprutar
;
søla spruta kring føtene
fyke
(1)
Døme
køyre så grusen sprutar
;
snøen spruta unna skiene
sende ut væske i
strålar
(
1
I)
eller
dropar
;
skvette
(
1
I
, 1)
,
sprøyte
(
2
II
, 2)
Døme
sprute vatn på nokon
sende ut
Døme
sprute gneistar
breste
(
2
II
, 4)
Døme
sprute ut i lått
Artikkelside
sprinklar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
, av
sprinkle
‘dynke, skvette’
Tyding og bruk
overrislingsanlegg
(1)
som spyler vatn automatisk om det brenn
Artikkelside
dynke
dynka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
dank
‘fuktig’
;
truleg
samanheng
med
dunken
og
dokk
(
1
I)
Tyding og bruk
fukte ved å skvette på væske
Døme
dynke ein kakebotn
;
dynke bunadsskjorta før stryking
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
bade
det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
falle i vatnet
padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
dumme seg ut
;
mislykkast
eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs
;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
skvasle
,
skvatle
skvasla, skvatla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skvette
(
1
I)
Tyding og bruk
skole
(
3
III
, 2)
,
skumple
(2)
,
skvalpe
Døme
vatnet skvaslar over
Faste uttrykk
skvasle bort
somle bort i småslumpar
Artikkelside
kveppe
1
I
kveppa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
hveppa
Tyding og bruk
kvekke
(
1
I)
,
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
det kvapp i han
Faste uttrykk
kveppe til
fare saman
;
skvette
ho kvapp til da smellen kom
Artikkelside
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100