Nynorskordboka
skvasle, skvatle
skvasla, skvatla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvaslaå skvasle | skvaslar | skvasla | har skvasla | skvasl!skvasla!skvasle! |
| å skvatlaå skvatle | skvatlar | skvatla | har skvatla | skvatl!skvatla!skvatle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skvasla + substantiv | skvasla + substantiv | den/det skvasla + substantiv | skvasla + substantiv | skvaslande |
| skvatla + substantiv | skvatla + substantiv | den/det skvatla + substantiv | skvatla + substantiv | skvatlande |
Opphav
samanheng med skvette (1Tyding og bruk
Døme
- vatnet skvaslar over
Faste uttrykk
- skvasle bortspille, somle bort i småslumpar