Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
skurk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘utstøtt person’
Betydning og bruk
ondsinnet person
;
kjeltring
Eksempel
din skurk!
spille
skurk
i en film
Artikkelside
rakker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rakke
(
3
III)
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: en som utfører skittent og foraktet arbeid
;
medhjelper for
bøddel
(1)
kjeltring
,
skurk
Eksempel
din rakker!
i
bestemt form
entall
, brukt som kraftuttrykk:
fanden
(
1
I)
Eksempel
være tøff som bare rakkeren
;
dette funker som rakkeren
Faste uttrykk
fy til rakkeren
brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til rakkeren for et liv!
Artikkelside
av verste skuffe
Betydning og bruk
av verste sort
;
helt elendig
;
Se:
skuff
Eksempel
en skurk av verste skuffe
Artikkelside
skuff
substantiv
hankjønn
skuffe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
schuf
Betydning og bruk
åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk eller lignende
Eksempel
lete etter noe i skuffen
som etterledd i ord som
kartotekskuff
kommodeskuff
Faste uttrykk
av første skuffe
førsteklasses
en roman av første skuffe
av verste skuffe
av verste sort
;
helt elendig
en skurk av verste skuffe
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
fante
‘ung gutt, tjener, soldat’
;
jamfør
infanteri
Betydning og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyerfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Eksempel
gjøre seg til fant for lite
utdatert og nedsettende betegnelse for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
helt uten penger
;
helt blakk
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside
uforbederlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
etter
tysk
;
jamfør
forbedre
Betydning og bruk
som ikke kan eller vil forbedres eller forandre seg
;
uforanderlig
Eksempel
uforbederlige
optimister
;
en
uforbederlig
skurk
Artikkelside
maroder
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
maroˊder
Opphav
fra
tysk
om syk
eller
såret soldat
,
av
fransk
maraud
‘skurk’
;
jamfør
marodør
Betydning og bruk
(midlertidig) arbeidsufør
;
utmattet,
lemster
,
skral
Eksempel
kjenne seg
maroder
Artikkelside
halunk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Halunke
Betydning og bruk
skurk
,
slubbert
Artikkelside
kanalje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kanalˊje
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
canaglia
‘hundepakk’
;
av
latin
canis
‘hund’
Betydning og bruk
skurk
;
skøyer
Artikkelside
kjeltring
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
frisisk
keltring
‘landstryker’, av
keltern
‘skjelle’
Betydning og bruk
banditt, skurk
;
sviker
;
bedrager
Eksempel
jeg vil ikke gjøre meg til
kjeltring
for så lite
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
skurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘utstøytt person’
Tyding og bruk
vondsinna person
;
kjeltring
Døme
din skurk!
spele skurken i ein film
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
fante
‘ung gut, tenar, soldat’
;
jamfør
infanteri
Tyding og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyarfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Døme
gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar
;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
maroder
adjektiv
Vis bøying
Uttale
maroˊder
Opphav
frå
tysk
om sjuk
eller
såra soldat
,
av
fransk
maraud
‘skurk’
;
jamfør
marodør
Tyding og bruk
(mellombels) arbeidsufør
;
utmatta
,
lemster
,
skral
Døme
kjenne seg maroder
Artikkelside
halunk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Halunke
Tyding og bruk
skurk
,
slubbert
Artikkelside
ekkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
ekel
Tyding og bruk
som gjev ei kjensle av ubehag og avsky
;
ufyseleg
,
vemjeleg
,
motbydeleg
Døme
mjølka var vorten sur og ekkel
;
brusen har ein ekkel ettersmak
;
vatnet hadde ein ekkel brunfarge
som er vanskeleg å stille seg til
;
ubehageleg
,
plagsam
;
illevarslande
Døme
ei ekkel sak
;
vere plaga med ein ekkel hoste
;
eg fekk ei ekkel kjensle da eg såg at han hadde ringt
slem
(
3
III
, 1)
,
ufin
;
eglen
Døme
ikkje ver så ekkel!
hovudpersonen blir drepen av ein ekkel skurk
Artikkelside
eksellere
eksellera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stå fram, merkje seg ut’
Tyding og bruk
merkje seg ut
;
vise dugleik
Døme
ho eksellerer i rolla som skurk
Artikkelside
kanalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kanalˊje
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
canaglia
‘hundepakk’
;
av
latin
canis
‘hund’
Tyding og bruk
skurk
;
skøyar
Artikkelside
kjeltring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
frisisk
keltring
‘landstrykar’, av
keltern
‘skjelle’
Tyding og bruk
banditt, skurk
;
svikar
;
bedragar
Døme
gjere seg til kjeltring
Artikkelside
skurkerolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rolle som
skurk
i ein film
;
til skilnad frå
helterolle
Artikkelside
skurkaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som minner om ein
skurk
Døme
skurkaktig framferd
;
den skurkaktige lømmelen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100