Bokmålsordboka
skuff
substantiv hankjønn
skuffe 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skuff | skuffen | skuffer | skuffene |
| en skuffe | ||||
| hunkjønn | ei/en skuffe | skuffa | ||
Opphav
av lavtysk schufBetydning og bruk
åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk eller lignende
Eksempel
- lete etter noe i skuffen
- som etterledd i ord som
- kartotekskuff
- kommodeskuff
Faste uttrykk
- av første skuffeførsteklasses
- en roman av første skuffe
- av verste skuffeav verste sort;
helt elendig- en skurk av verste skuffe
- ikke den skarpeste kniven i skuffenikke blant de klokeste;
mindre intelligent