Nynorskordboka
eksellere
eksellera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekselleraå eksellere | eksellerer | eksellerte | har eksellert | ekseller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eksellert + substantiv | eksellert + substantiv | den/det eksellerte + substantiv | eksellerte + substantiv | eksellerande |
Opphav
frå latin ‘stå fram, merkje seg ut’Tyding og bruk
merkje seg ut;
vise dugleik
Døme
- ho eksellerer i rolla som skurk