Artikkelside

Bokmålsordboka

marodør

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en marodørmarodørenmarodørermarodørene

Uttale

marodøˊr

Opphav

fra fransk; beslektet med maroder

Betydning og bruk

om eldre forhold: soldat som (under påskudd av sykdom) la seg etter avdelingen sin for å plyndre;