Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

skremme

verb

Opphav

jamfør norrønt skræmast ‘flykte’

Betydning og bruk

  1. gjøre redd
    Eksempel
    • du skremmer ikke meg
  2. Eksempel
    • skremme bort trost
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • et skremmende synuhyggelig

Faste uttrykk

  • skremme opp
    jage opp (en hare)

redd

adjektiv

Opphav

norrønt hræddr, av hræða ‘skremme’

Betydning og bruk

som føler frykt;
engstelig, skremt
Eksempel
  • være livende redd;
  • redde mennesker;
  • hun ble redd;
  • jeg er redd du ikke vil lykkes

Faste uttrykk

  • være redd for
    • frykte
      • de er redde for å bli angrepet
    • være bekymret for;
      være forsiktig med
      • han er redd for pengene sine

ris 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hrís

Betydning og bruk

  1. kvister og greiner (med løv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Eksempel
    • skremme en med riset
  3. slag av ris
    Eksempel
    • få ris
  4. Eksempel
    • aktørene fikk både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til egen bak
    gjøre noe som skader en selv
  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe

mening, meining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

fugleskremsel

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skremsel (2

Betydning og bruk

figur satt opp for å skremme fugler fra bærhage, åker og lignende
Eksempel
  • se ut som et fugleskremsel

krigsrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: rop ved angrep for å egge sine egne og skremme fienden
    Eksempel
    • norrøne krigsrop
  2. kraftig oppfordring til å handle, protestere eller kjempe
    Eksempel
    • talen var et krigsrop

kvekke 2

verb

Betydning og bruk

få til å kvekke (1;
skremme
Eksempel
  • han kvekte meg

kveppen

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å skremme
Eksempel
  • den gutten er ikke kveppen

kveppe 2

verb

Betydning og bruk

skremme, støkke (2
Eksempel
  • stemmen hans kvepte henne

Nynorskordboka 44 oppslagsord

skremme 2

skremma

verb

Opphav

samanheng med norrønt skræmast ‘rømme bort frå ein’

Tyding og bruk

  1. gjere redd;
    setje støkk i
    • du skremmer ikkje meg
    • skremme bort folk, villdyr
  2. i presens partisipp:
    • eit skremmande syn

Faste uttrykk

  • skremme opp
    jage opp, støkke (ein hare)

skremme 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

redd

adjektiv

Opphav

norrønt hræddr, av hræða ‘skremme’

Tyding og bruk

som kjenner frykt;
ottefull, skremd, fælen
Døme
  • vere livande redd;
  • gjere barna redde;
  • den redde mannen;
  • eg er redd du ikkje får det til

Faste uttrykk

  • vere redd for
    • ottast
      • dei er redde for ein overdriven reaksjon
    • ha omsut for;
      vere varsam med
      • ho er redd for pengane sine

skremsel

substantiv inkjekjønn

skremsle

substantiv hokjønn

Opphav

av skremme (2

Tyding og bruk

  1. det å bli skremd;
    Døme
    • få eit skremsel
  2. noko som verkar skremmande, som ein skremmer med;
    fæl skapnad, stygt syn
    Døme
    • bjørnen var eit skremsel for bygda
  3. Døme
    • tiltaket skulle verke til skremsel og åtvaring

kujonere

kujonera

verb

Tyding og bruk

Døme
  • ikkje la seg kujonere

heite 3

heita

verb

Opphav

samanblanding av norrønt heita ‘love, truge’ og hote (1

Tyding og bruk

Døme
  • han stod og heita med neven

hute

huta

verb

Opphav

samanheng med hut

Tyding og bruk

jage bort;
truge, skremme
Døme
  • hute ein ut av laget

Faste uttrykk

  • hute seg
    kome seg vekk
    • hut deg vekk!

la seg ...

Tyding og bruk

gje tillating eller moglegheit til å;
Sjå: la
Døme
  • la seg intervjue;
  • ho lét seg ikkje skremme;
  • dei lot seg ikkje lure;
  • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

krigsrop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: rop ved åtak for å eggje sine eigne og skremme fienden
    Døme
    • norrøne krigsrop
  2. kraftig oppmoding til å handle, protestere eller kjempe
    Døme
    • tilhengjarane av aksjonen har dempa krigsropa sine