Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
84 treff
Bokmålsordboka
38
oppslagsord
skremme
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
skræmast
‘flykte’
Betydning og bruk
gjøre redd
;
sette støkk i
Eksempel
du
skremmer
ikke meg
brukt som adjektiv
et
skremmende
syn
få til å flytte seg
;
jage
(2)
Eksempel
skremme
bort trost
Faste uttrykk
skremme opp
jage opp
;
støkke
(
2
II)
Artikkelside
sette skrekk i
Betydning og bruk
skremme
;
Se:
sette
,
skrekk
Artikkelside
noen hver
Betydning og bruk
alle, de fleste
;
Se:
hver
,
noen
Eksempel
dette kan skremme noen hver
Artikkelside
noen
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, sammendratt av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikke-vet-jeg-hvem’
Betydning og bruk
en
eller
annen, et eller annet
;
en bestemt
;
visse, enkelte
Eksempel
er det
noen
kiosk i nærheten?
fins det noe svar?
jeg har ikke vært der
noen
gang
;
hvis det skulle skje
noen
ting, må du ringe
;
har du
noen
som helst grunn til å klage?
det bor også
noen
pensjonister i blokka vår
brukt som substantiv:
det er noe i veien med bilen
;
det hendte meg noe underlig i går
;
noen
var enige, andre protesterte
;
det er
noen
som spør etter deg
;
hun synger så godt som
noen
;
dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen)
;
hvilket som helst (annet)
;
enhver, ethvert
;
alle
om mengde, omfang, antall, grad
og lignende
;
en del, litt
;
atskillig
Eksempel
i
noen
grad
;
er 50 år
noen
alder?
han har visst noe penger
;
det var da
noen
mennesker til stede
;
han er
noen
og førti år gammel
;
med
noen
rett kan en si det
;
det hjalp nok noe
;
han er ikke noe tess
;
jeg har aldri vært noe flink til å danse
;
har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
for noen krefter hun har!
for noe tull!
Faste uttrykk
det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende
;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en
;
en nokså stor
han er noe av en skøyer
;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en
;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
en eller annen gang
;
noensinne
har du noen gang angret?
brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner
;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene
Artikkelside
jage opp
Betydning og bruk
drive eller skremme ut fra skjulested
;
støkke
(
2
II)
;
Se:
jage
Eksempel
jage opp vilt
Artikkelside
skremme opp
Betydning og bruk
jage opp
;
støkke
(
2
II)
;
Se:
skremme
Artikkelside
skake opp
Betydning og bruk
ryste
(1)
kraftig
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakende
;
Se:
skake
Eksempel
ulykken skaket dem opp
Artikkelside
hver
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hverr
Betydning og bruk
brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
Eksempel
takke
hver
gjest for oppmerksomheten
;
guttene fikk
hvert
sitt puslespill
;
vi løste oppgaven på
hver
vår måte
;
vi fikk en halv kylling
hver
brukt for å omfatte alle, samtlige
Eksempel
hver dag
;
hvert forsøk lyktes
;
hver
tredje lørdag har hun vakt
;
kongen håndhilste på
hver
eneste gjest
brukt
som substantiv
:
de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av
hvert
Faste uttrykk
gå hver sin vei
skille lag
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
hver for seg
atskilt, separat
de jobbet både sammen og hver for seg
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
hver sin smak
brukt for å kommentere hva andre foretrekker
hvert øyeblikk
når som helst
politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
litt av hvert
både det ene og det andre
;
løst og fast
jeg har hørt litt av hvert om det stedet
litt etter hvert
litt om gangen
vi må ta det litt etter hvert
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
Artikkelside
vett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Betydning og bruk
(praktisk) forstand eller skjønn
;
fornuft
(1)
Eksempel
sunt
vett
;
bruke
vettet
;
ha godt
vett
;
ta til
vettet
;
snakke som en har
vett
til
;
ha
vett
på å passe seg
;
ingen med
vettet
i behold ville gjøre noe slikt
;
er du fra
vettet
?
skremme vettet av noen
som etterledd i ord som
bondevett
næringsvett
sjøvett
Faste uttrykk
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
miste vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
gå fra vettet
jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet
ta til vettet
tenke seg om
;
besinne seg
Artikkelside
skrekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sterk følelse av angst og frykt for noe
;
otte
(
2
II)
,
redsel
(1)
Eksempel
stå lammet av
skrekk
;
ha
skrekk
for noe
noe som virker skremmende
Eksempel
et eksempel til
skrekk
og advarsel
Faste uttrykk
sette skrekk i
skremme
skrekk og gru
redsel og uhygge
det var med skrekk og gru jeg leste avisen
;
tenke med skrekk og gru på
brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
skrekk og gru så stor forskjell det er på elever
slippe med skrekken
komme ifra noe med knapp margin og uten men
han slapp unna kollisjonen med skrekken
ta skrekken
bli redd, få nok
han har ikke tatt skrekken etter ulykken
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
skremme
2
II
skremma
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
skræmast
‘rømme bort frå ein’
Tyding og bruk
gjere redd
;
setje støkk i
Døme
du
skremmer
ikkje meg
brukt som adjektiv
eit skremmande syn
få til å flytte seg
;
jage
(2)
Døme
skremme
bort villdyr
Faste uttrykk
skremme opp
jage opp
;
støkkje
(1)
Artikkelside
skremme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som verkar skremmande eller som ein skremmer med
;
skremsel
(2)
Artikkelside
smelle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smelle
(
2
II)
Tyding og bruk
plante av slekta
Silene
i
nellikfamilien
reiskap til å få fram ein skrellande
eller
smellande lyd med
Døme
skremme fuglen med ei smelle
i bunden form eintal: kjeften
Døme
hald smella di!
Artikkelside
jage
jaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lågtysk
jagen
Tyding og bruk
vere på jakt etter
;
forfølgje
Døme
dei drog til fjells for å jage rein
;
politiet jagar bandittane
brukt som
adjektiv
eit jaga offer
skysse av stad
;
drive
(
3
III
, 5)
Døme
jage buskapen på beite
;
jage nokon på dør
vere i sterk fart
;
fare fort
Døme
jage av stad
brukt som
adjektiv
eit jagande tempo
fare
(
2
II
, 3)
Døme
redsla jaga gjennom meg
brukt som
adjektiv
ei jagande pine
streve
,
mase
(1)
Døme
jage etter lykka
;
jage etter gods og gull
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut frå skjulestad
;
støkkje
(1)
jage opp ein hare
jage på
drive fram
;
skunde seg
jage på hesten
;
ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schu
(
we
)
Tyding og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på
;
skygg
Døme
trana er ein sky fugl
om person: som prøver å halde seg unna andre menneske
;
jamfør
folkesky
(1)
Døme
vere sky og redd folk
sjenert, atterhalden
Døme
eit sky blikk
i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
(praktisk) forstand eller skjøn
;
fornuft
(1)
Døme
få
vit
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i ord som
bondevit
næringsvit
sjøvit
fullt medvit
;
til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
miste vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
gå frå vitet
ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
ta til vitet
tenkje seg om
;
bli meir fornuftig
Artikkelside
skrekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
sterk kjensle av angst eller frykt for noko
;
otte
(
2
II
, 1)
,
redsle
(1)
Døme
bli stiv av skrekk
;
ha skrekk for noko
noko som verkar skremmande
Døme
ei hending til skrekk og åtvaring
Faste uttrykk
setje skrekk i
skremme
skrekk og gru
redsle og uhygge
tenkje med skrekk og gru på noko
brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
sleppe med skrekken
kome ifrå noko med knapp margin og utan mein
han slapp unna ulykka med skrekken
ta skrekken
bli redd, få nok
nokre tok skrekken og stakk av
Artikkelside
skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaka
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
riste hardt
Døme
huset skaka i stormen
;
ho tok guten i kragen og skaka han
;
fuglen skakar seg
humpe
(1)
Døme
skake av stad i ei kjerre
skremme opp
;
sjokkere
;
jamfør
skakande
Døme
opplevinga skaka henne
Faste uttrykk
skake opp
opprøre
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakande
åtaket skaka opp alle
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
redd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræddr
, av
hræða
‘skremme’
Tyding og bruk
som kjenner frykt
;
ottefull, skremd, fælen
Døme
vere livande redd
;
gjere barna redde
;
den redde mannen
;
eg er redd du ikkje får det til
Faste uttrykk
vere redd for
ottast
dei er redde for ein overdriven reaksjon
ha omsut for
;
vere varsam med
ho er redd for pengane sine
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100