Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skravle 2

verb

Opphav

jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’

Betydning og bruk

snakke mye, la munnen gå
Eksempel
  • skravle om løst og fast

skravle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
    • irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet

skravl 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av skravle (2

Betydning og bruk

leppene og åpningen mellom dem;
Eksempel
  • skravla gikk i ett kjør

Faste uttrykk

  • holde skravla
    holde munn;
    tie
    • hold skravla!

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Eksempel
    • de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
  2. røpe hemmelighet;
    sladre
    Eksempel
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

snadre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte små skrattende skrik
    Eksempel
    • sjøfuglene snadret og skrek
    • brukt som adjektiv:
      • snadrende ender

sludre

verb

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

snakke om løst og fast;
Eksempel
  • sitte og sludre sammen

tjadre

verb

Betydning og bruk

tjatre

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun tjatrer verre enn en skjære

røle

verb

Opphav

kanskje beslektet med ralle (1

Betydning og bruk

skravle, snakke høyt;

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skravle 2

skravla

verb

Tyding og bruk

la munnen gå;
snakke mykje;
Døme
  • skravle om likt og ulikt

skravle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko storfelt
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere (godt, dårleg) for si sak
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
    • irettesetje
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet

skravl 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skravle (2

Tyding og bruk

leppene og opninga mellom dei;
Døme
  • skravla gjekk i eitt køyr

Faste uttrykk

  • halde skravla
    halde munn;
    teie
    • hald skravla!

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    • prøve å rå med
      • gape over for mykje

tatle 2

tatla

verb

Opphav

jamfør engelsk tattle ‘pludre, skvaldre’, mellomnederlandsk tatelen ‘stamme’; samanheng med tjatre

Tyding og bruk

Døme
  • dei tatla om bagatellar

snadre

snadra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lage små skrattande skrik
    Døme
    • sjøfuglen snadra og skreik
    • brukt som adjektiv:
      • snadrande ender
  2. Døme
    • sitje og skravle og snadre

sludre

sludra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

snakke om laust og fast;
Døme
  • sitje og sludre saman

prute

pruta

verb

Opphav

jamfør lågtysk proten ‘skravle’

Tyding og bruk

prøve å få prisen ned;
Døme
  • prute på prisen;
  • vi fekk pruta ned leilegheita ein del