Bokmålsordboka
skvatre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvatre | skvatrer | skvatra | har skvatra | skvatr!skvatre! |
| skvatret | har skvatret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skvatra + substantiv | skvatra + substantiv | den/det skvatra + substantiv | skvatra + substantiv | skvatrende |
| skvatret + substantiv | skvatret + substantiv | den/det skvatrede + substantiv | skvatrede + substantiv | |
| den/det skvatrete + substantiv | skvatrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
om visse fugler: skratte (2)
Eksempel
- skjærene skvatret utenfor vinduet