Bokmålsordboka
snadre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snadre | snadrer | snadra | har snadra | snadr!snadre! |
snadret | har snadret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
snadra + substantiv | snadra + substantiv | den/det snadra + substantiv | snadra + substantiv | snadrende |
snadret + substantiv | snadret + substantiv | den/det snadrede + substantiv | snadrede + substantiv | |
den/det snadrete + substantiv | snadrete + substantiv |
Opphav
lydordBetydning og bruk
- utstøte små skrattende skrik
Eksempel
- sjøfuglene snadret og skrek
- brukt som adjektiv:
- snadrende ender