Bokmålsordboka
skvaldre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvaldre | skvaldrer | skvaldra | har skvaldra | skvaldr!skvaldre! |
| skvaldret | har skvaldret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skvaldra + substantiv | skvaldra + substantiv | den/det skvaldra + substantiv | skvaldra + substantiv | skvaldrende |
| skvaldret + substantiv | skvaldret + substantiv | den/det skvaldrede + substantiv | skvaldrede + substantiv | |
| den/det skvaldrete + substantiv | skvaldrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skvaldraBetydning og bruk
- snakke i ett kjør;
Eksempel
- drikke te og skvaldre på en kafé
- renne med klukkende lyd;
Eksempel
- bekken skvaldrer