Bokmålsordboka
sludre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sludre | sludrer | sludra | har sludra | sludr!sludre! |
| sludret | har sludret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sludra + substantiv | sludra + substantiv | den/det sludra + substantiv | sludra + substantiv | sludrende |
| sludret + substantiv | sludret + substantiv | den/det sludrede + substantiv | sludrede + substantiv | |
| den/det sludrete + substantiv | sludrete + substantiv | |||
Opphav
trolig fra lavtyskBetydning og bruk
snakke om løst og fast
Eksempel
- sitte og sludre sammen