Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

skrape 3

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave, rengjøre med kvast redskap
    Eksempel
    • være skrapt for – helt fri, blottet for;
    • skrape skinn, gulrøtter, gryta
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er helt skrapet – mager, knoklet
    • skave opp;
      som adjektiv i perfektum partisipp:
      • skrapt kjøtt, eple
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • skrape med føttene;
    • hunden skrapte på døra

Faste uttrykk

  • skrape bunnen
    også: bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare, samle sammen
Artikkelside

skrape 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape med
    Eksempel
    • hesteskrape, veiskrape
  2. reprimande, overhøvling
    Eksempel
    • gi noen en ordentlig skrape
Artikkelside

puge

verb

Opphav

av lavtysk puken

Betydning og bruk

samle eller skrape sammen penger;
være gjerrig
Eksempel
  • puge og spare
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

reprimande

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin reprimere ‘undertrykke’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi en reprimande
Artikkelside

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • på bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har
Artikkelside

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • få en korreks
Artikkelside

veiskrape, vegskrape

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skrape til å jevne vei med
Artikkelside

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside

krafse 2

verb

Opphav

norrønt krafsa; beslektet med grafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bikkja krafset på døra
  2. Eksempel
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave, gjere reint med ein kvass reiskap
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrape gryta, is, skinn;
    • vere skrapa for – vere heilt fri for;
    • sjå skrapa ut – knoklet, mager
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra (med labben);
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • skrape botnen
    òg: bruke siste resten, det dårlegaste
  • skrape saman
    kare, samle saman (mykje pengar)
Artikkelside

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (jern)reiskap til å skrape (2 med
    Døme
    • vegskrape
  2. klandrande, refsande tiltale;
    Døme
    • gje ein ei skrape for slurvearbeidet
  3. reiskap til å få fram ein sterk, skrapande lyd med
Artikkelside

skrapen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gammal og skrapen
Artikkelside

puge

puga

verb

Opphav

av lågtysk puken

Tyding og bruk

samle eller skrape saman pengar;
vere gjerrig
Døme
  • puge og spare
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

mugge 2

mugga

verb

Opphav

av muge (3

Tyding og bruk

skrape saman;
muge
Døme
  • mugge i hop pengar
Artikkelside

fosfor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk phosphoros ‘lysberar’ av phos ‘lys’

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 15 som finst i tre former: kvitt, raudt og svart fosfor;
    kjemisk symbol P
    Døme
    • fosfor finst i mineral og alle levande vesen;
    • kvitt fosfor er svært giftig;
    • raudt fosfor kan ein skrape av fyrtikkesker
  2. i fleirtal: stoff som etter ei form for aktivering, sender ut stråling;
Artikkelside

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Tyding og bruk

Døme
  • få ein korreks
Artikkelside

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

krafse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
  2. lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside
Side 1 av 7