Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

skrape 2

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave eller rengjøre med kvast redskap;
    jamfør skrapet
    Eksempel
    • skrape skinn;
    • skrap gulrøttene før de raspes;
    • de skrapte gryta
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • hunden skrapte på døra;
    • skrape med føttene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • skrape bunnen
    bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare eller samle sammen
Artikkelside

skrape 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrende tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Eksempel
    • gi noen en ordentlig skrape
  3. rift eller merke laget med noe kvast;
    skramme
    Eksempel
    • sjåføren slapp unna uten en skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømme
    • en skrape i lakken for kommunen
Artikkelside

skove 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • skove en kjele

Faste uttrykk

  • skove seg
    legge seg i skover
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • på bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har
Artikkelside

bukke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. gjøre en bøy i
    Eksempel
    • bukke en plate av aluminium
  2. gjøre et bukk (3
    Eksempel
    • bukke og takke;
    • bukke dypt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    gi tapt;
    dø
    • bukke under for en sykdom;
    • bukke under for overmakten
Artikkelside

tafse 2

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Betydning og bruk

  1. rive opp i tafser;
    trevle opp
  2. ta på kroppen til en annen uten at det er ønsket (ofte på en seksuelt krenkende måte);
    Eksempel
    • hun ble tafset på av en medpassasjer;
    • tafse noen på baken
Artikkelside

utskraping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utskrapning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skrape ut
    Eksempel
    • utskraping av gjødsel
  2. i medisin: fjerning av slimhinne i livmoren for å stille diagnose
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar
Artikkelside

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrande, refsande tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Døme
    • gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
  3. rift eller merke laga med noko kvast;
    skramme
    Døme
    • ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømet
    • dommen gav departmentet ei skrape i lakken
Artikkelside

skrapen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gammal og skrapen
Artikkelside

skuring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skure;
    Døme
    • skuring og vasking
  2. i overført tyding: overhøvling, skrape (1, 2)
    Døme
    • gje nokon ei skuring

Faste uttrykk

  • grei skuring
    noko som er opplagt eller lett å utføre
    • det er grei skuring å få installert vassmålar
Artikkelside

skove 2

skova

verb

Tyding og bruk

Døme
  • skove ein kjel

Faste uttrykk

  • skove seg
    leggje seg i skover
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under
Artikkelside

tafse 2

tafsa

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’

Tyding og bruk

  1. rive opp i tafser;
    trevle opp
  2. fingre på kroppen til ein annan utan lov (ofte på ein seksuelt krenkjande måte);
    Døme
    • han tafsa på unge jenter
Artikkelside

utskraping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å skrape ut
    Døme
    • utskraping av gjødsel
  2. i medisin: fjerning av slimhinne i livmora for å stille diagnose
Artikkelside
Side 1 av 6